Hopp til innhold

Dropper minoritetsspråk

Få offentlige etater informerer for de som ikke snakker norsk. Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering mener myndighetene må få en språkpolitikk for offentlig informasjon.

Akhenaton Oddvar de Leon

Akhenaton Oddvar de Leon skulle ønske flere etater fulgte skattemyndighetenes eksempel.

Foto: JON EEG / Scanpix

- Skattemyndighetene er ikke interessert i om du snakker norsk eller ikke. De er kun interessert i at du skal få nok informasjon til å kunne betale skatt, og møter derfor opp på arbeidsplasser med oversatt informasjon. Med Trygdekontoret kommer man derimot ingen vei uten å kunne norsk, sier Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering.

Krav på informasjon

Til tross for at forvaltningsloven sier at alle har krav på tilstrekkelig veiledning og informasjon i kontakt med det offentlige virker det tilfeldig hva slags informasjonsmateriell og brosjyrer man kan finne på ikke-vestlige språk. Leon er frustrert over situasjonen og krever at noe blir gjort.

- Jeg etterlyser en helhetlig kommunikasjonsstrategi fra det offentlige for å kunne kommunisere bedre i det multikulturelle Norge, sier Leon.

Han understreker samtidig at det idelle er at alle som kommer til landet lærer norsk. Men fram til språkferdighetene er tilstrekkelige, mener Leon at det offentlige bør bli flinkere.

Engelsk og polsk

Espen Sunde

Espen Sunde, NAV

Foto: NAV

Espen Sunde, markedssjef i NAV, satser på Internett for å få ut informasjon. Men på nettsidene er det kun informasjon på norsk, engelsk og litt polsk. Det finnes ingen informasjon på store, ikke-vestlige språk som urdu, vietnamesisk, iransk, bosnisk eller somalisk. For å finne ut hvilke språk som er mest etterspurt har NAV nylig gjennomført en intern undersøkelse.

- Foreløpig ser det ut som om det er engelsk og polsk som peker seg ut, sier Sunde. Han tror retningslinjer fra departementene ville gjort jobben lettere.

- Høy terskel

Sylvia Brustad

Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad (AP)

Foto: Tor Sivertstøl / NRK

Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad arrangerte før helgen en konferanse kalt ”En helsetjeneste for alle”, der mellom annet språkproblematikk var tema. Brustad sier at det er en høy terskel for minoriteter å søke hjelp i det offentlige og innrømmer manglende språklig tilrettelegging.

- Vi erkjenner at mange med minoritetsbakgrunn som sliter med sin psykiske helse ikke søker hjelp. Derfor lanserer vi nå det nye informasjonsheftet om psykisk helse på 17 språk, sier Brustad.

Hun mener løsningen er samarbeid på tvers av departementer.

- Vi jobber for å få til det vi kan innenfor helse, men jobber også på tvers av departementene, for dette problemet gjelder også mange andre etater.

Biljana Lauvstad

Biljana Lauvstad

Foto: www.imdi.no

- Etatene må bestemme selv

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sier de jobber med saken. Biljana Lauvstad, leder i departementets Enhet for dialog og mangfold, mener likevel at det må være opp til de enkelte etater å vurdere hvilke språk de vil bruke.

- Dette dreier seg om å være bevisst sitt ansvar og å ha kjennskap til sine målgrupper. Men etatene må løpende vurdere hva slags skriftlig informasjon det er behov for, sier Biljana Lauvstad i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.