”Grand Theft Childhood: The Surprising Truth About Violent Video Games and What Parents Can Do” ble nylig utgitt av psykolog Lawrence Kutner og Cheryl Olson. Boken er basert på studier av 1200 amerikanske gutter og jenter som spiller dataspill, og 500 av deres foreldre.
Studiene viste at dataspill ikke kan ta på seg skylden for barns aggressive oppførsel og taler i mot flere kritikere som mener det motsatte.
- Det er absolutt ingen beviser for at spilling forvandler et barn til en voldelig person. Ser man på kriminaliteten blant amerikansk ungdom har den gått ned, mens videospilling har gått opp, sier Lawrence Kutner i et intervju med et amerikansk spillprogram.
EU tar grep
I går ble det kjent at EU gir dataspillbransjen to år på å lage et merkingssystem som bedre beskytter barn mot voldelige spill. EUs kommissær for informasjonsteknologi, Viviane Reding, gikk hardt ut mot «skadelige» dataspill.
- Over alt ser vi dataspill med svært skadelig vold og innhold. Vi må gjøre noe for å beskytte ungdom.
Et signal som ble godt mottatt av konstituert barneombud Knut Haanes.
- Korttidseffektene av veldig voldelige spill er tydelige, og noen spill egner seg helt klart ikke for tolvåringer. Da må vi ha et merkesystem som klargjør hva slags spill det er snakk om.
Men skal vi tro den nye undersøkelsen fra USA er det ingen seriøs forskning som bekrefter tydelige effekter fra å spille voksenspill.
- Folk som hører om analysene i media får ikke anledning til å se om forskningen og metodene henger på greip, og vi mener de ikke gjør det, sier Cheryl Olson.
Lawrence Kutner og Cheryl Olson i spillprogrammet X-play på den amerikanske tv-kanalen G4.
Foto: G4Større risiko – om du ikke spiller
Undersøkelsene av Kutner og Olson er gjennomført av det medisinske fakultet ved Harvard-universitetet, og studiene fikk bevilget 7.5 millioner kroner fra det amerikanske justisdepartementet. De forteller at oppdagelsene var både overraskende, engasjerende og sjokkerende.
- Både gutter og jenter som spiller voksenspill i over 15 timer i uken har en større risiko for å havne i trøbbel på skolen. De fleste gjør det ikke, men de er i en større risikogruppe uten at det betyr at spillingen er grunnen til problemene. Men det vi i tillegg fant ut med gutter er at de som ikke spiller dataspill var i den samme risikogruppen, og de hadde mer problemer på skolen, sier Kutner og Olson.
EU er spesielt bekymret for sammenhengen mellom dataspill og vold i etterkant av skolemassakren i Finland. Den samme bekymringen var i USA etter skolemassakren på Virginia Tech i 2007, da 33 personer ble drept av student Seung-Hui Cho.
- I rapporten fra hendelsen på Virginia Tech er dataspill nevnt tre ganger. Han spilte ”Sonic the Hedgehog” som niåring, han spilte altså ikke voldelige dataspill. Romkameratene forteller at han ikke spilte dataspill og det ble sett på som rart siden alle andre gjorde det. Dette samhandler med svarene vi fant, at de som ikke spiller er de som har størst risiko for å havne i trøbbel. Det sier noe om deres sosiale forhold, sier Kutner .
Mulighet for barn å lære voksne
Forskningen på den dataspillende amerikanske ungdommen viser at spilling er et tegn på sosial kompetanse for unge menn, og forskerne tror spill kan spille en positiv rolle i samfunnsutviklingen.
- Det er interessant at de blir kalt spill, de er mer simulasjoner og mer modne enn hva vi tror de fleste spill er. Jeg tror spill er en mulighet for barn og voksne å prøve ut nye ferdigheter, og forske på nye landskap i miljøer som ikke er kritiske til dem. Et miljø hvor de kan prøve og feile, sier Kutner.
Cheryl Olson tror nye spillmaskiner som Nintendos Wii har gjort det lettere for barn å nå ut til foreldre.
- Barn vil spille med foreldre og lære bort til foreldre. Spill er en flott mulighet for barn å lære bort i stedet for alltid bli fortalt hva de skal gjøre.
Se innslaget med
