11.02.2012

Noe i meg er sterkere enn jeg

Noe i meg er sterkere enn meg. Astrid Høgevold (Foto: Bokomslag)

Noe i meg er sterkere enn meg, Astrid Høgevold, Gyldendal 2008.

Foto: Bokomslag

Astrid Høgevold forteller om sin kamp mot anoreksien. Ikke en tilbakeskuende, fornuftig analyse, men en her-og-nå-skildring av hva som foregår inni en kjempende anorektiker. 18-åringen skriver ubehagelig godt.

Av Susanne Moen Stephansen

Det startet da Astrid Høgevold var 12 år og skulle begynne på ungdomsskolen. I de første stegene på veien fra barn til voksen skjedde det noe. I redselen for hva voksenlivet skulle bringe av krav, utrygghet og alenehet inngår Astrid Høgevold allianse med det vonde i seg.

Djevelen er navnet hun gir det. En sterk kraft som pisker henne rundt og forteller henne at hun må bli bedre, må løpe, må bli tynn. Tynnere enn de aller tynneste. Bli bare ben. Perfekt. Ved å bli ingenting kunne hun bli noe, skriver hun. For hun er en dritt. Hatet av alle. Det er djevelen i henne som mener dette. Djevelen som er hun, som er anoreksien.

Tar flest liv

Anoreksi er den psykiske lidelsen som tar flest liv i Norge i dag. Etter å ha blitt med inn i Astrid Høgevolds hode og lest hennes gjenopplevelse av de seks årene hun var syk, fra hun var 12 år og nesten helt opp til skrivetidspunktet, forstår vi bedre hvorfor.

Dette handler ikke om slanking og skjønnhetsidealer. Det handler om alvorlig sykdom, om en flinkhet og et ønske om kontroll som går over i vrangforestillinger, paranoia og til slutt et ønske om bare å forsvinne, om å dø.

Høgevold var kritisk undervektig i flere år og forsøkte å ta livet av seg flere ganger. Under periodene hun var tvangsinnlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk lengtet hun etter det, men ble forhindret. Utenfor prøvde hun to ganger, men ble reddet.

Modig forfatter

Det skal mot til for å utlevere sine innerste tanker – og kamper – på den måten Høgevold her gjør. Syke, forvirrede og paradoksale samtaler med seg selv gjengir hun, i et heseblesende, intenst språk som gjør at vi nærmest kjenner på kroppen hvor jævlig det må ha vært:

” Kaloriene var klare. Klare til angrep. Klare til å ta fra meg kontrollen sammen med fiendene mine […] Jeg hadde ingen pappa, jeg hadde bare enda en maktsyk lege som ville at hele verden skulle hate meg. Jeg kunne ikke skylde på hatet, jeg kunne bare skylde på meg selv. Men jeg var et offer for kaloriangrep, og det fortjente jeg ikke, for det fortjente ikke djevelen. Djevelen fortjente å vinne.” (side 65)

Her er Høgevold for første gang tvangsinnlagt på sykehus, båret dit av sin far. Foran seg har hun flere år med kamp inne i sitt eget hode mot kalorier som svever i luften, fiender i behandlingsapparatet som vil lure henne og foreldre som elsket, men hatet henne.

Terapeutisk?

Hun lar oss ta del i det. Hvorfor? Hvorfor skriver hun dette nå, under ett år etter at hun har greid å bli fysisk frisk og enda jobber med å bli helt frisk psykisk?

Ifølge forlagene får de ukentlig inn terapeutiske tekster, tekster som er produkter av at noen som har opplevd noe vondt skriver seg gjennom det, som bearbeiding, som selvhjelp. Mange har sterke historier å fortelle. Men de fleste blir ikke utgitt, og bør ikke utgis, ifølge forlagene.

Jeg vil anta at Astrid Høgevolds tekst er en av disse terapeutiske tekstene. At hun har skrevet for å bearbeide. For å sortere tankene. Det er flott. Men her er mer.

For hvilken evne til å beskrive det ubeskrivelige! Til å bruke språkets struktur og rytme til å formidle tankenes irrasjonalitet, til å bruke metaforer, dialoger og andre litterære virkemidler, slik at vi lesere virkelig føler at vi kommer på innsiden, kommer inn i anorektikerens hode og forstår mer.

Fra innsiden

Alle som er i kontakt med ungdom som har tegn på ha anoreksi, bør lese denne boka. Det samme bør de som er rammet. Og selvsagt alle som ønsker å forstå hva den dreier seg om, denne mystiske sykdommen. Sett fra innsiden.

Astrid Høgevold er 18 år. Seks av dem har hun mistet til sykdom. Allikevel skriver hun som om hun ikke har gjort annet. Det er ikke perfekt. Heldigvis. Jeg skjønner godt at forlaget har valgt å gi henne ut.

Nyeste bildegallerier

Siste kultursaker

Agent Hassel forsvant etter et fallskjermhopp (Foto: Scanpix/faksimile Våre falne (Digitalarkivet))

Lyder Hassel forsvant etter et fallskjermhopp over Fosenhalvøya i 1943. En familie tilsto etter krigen å ha funnet et metallrør med penger og utstyr fra hoppet. Hassel er fremdeles ikke funnet, 70 år etter. Hovedbildet i saken er ikke knyttet til Hassel-saken.

Foto: Scanpix/faksimile Våre falne (Digitalarkivet)

Rykteflom da agent Hassel forsvant

I årevis gikk ryktene om drap og plyndring i ei lita bygd i Sør-Trøndelag. Men ingen vet hva som egentlig skjedde med Lyder Hassel, som kastet seg ut i fallskjerm over Fosenhalvøya i 1943 på hemmelig oppdrag for britene.

Sanne Mathiassen (Foto: Jan Alsaker)

Sanne Mathiassens store forbilde er forfatteren Jostein Gaarder. - Det er han som har gjort at jeg begynte å skrive, sier hun.

Foto: Jan Alsaker

Skriver om sorgen

Møt ungdomsbok-debutanten som våger å gjøre noe annet enn å skrive trendy fantasy. – Jeg skriver om sorg, sier Sanne Mathiassen.

Siste musikksaker

Madonna (Foto: WIN MCNAMEE/Afp)

Klar for Norge: Madonna kommer til Telenor Arena 15. august.

Foto: WIN MCNAMEE/Afp

Madonna kommer til Norge

Spiller i London, Paris, Berlin... og Bærum.

Siste underholdningssaker

World Press Photo 2011 (Foto: Niclas Hammerström)

Den svenske fotografen Niclas Hammerström kom på andreplass i kategorien «hendelsesnyheter» med en svært sterk bildeserie tatt på Utøya 22. juli 2011

Foto: Niclas Hammerström

– Bildene gir meg vondt i magen

Norsk fotograf er kritisk til at den svenske fotografen Niclas Hammerström blir hedret i verdens største fotokonkurranse for sine bilder av døde ungdommer på Utøya.

Britain Nazi Auction (Foto: Villa Hall Auctions UK/Ap)

Anton Burger (innfelt) skal angivelig ha brukt dette kirurgiske utstyret på jøder i Theresienstadt konsetrasjonsleir - uten dokumentert medisinsk kompetanse. Nå er utstyret til salgs.

Foto: Villa Hall Auctions UK/Ap

Naziauksjon vekker reaksjoner

En auksjon med kirurgiske instrumenter brukt i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig får flere jødiske organisasjoner til å reagere med avsky.

House (Foto: NBC Universal Studio)

Skremmende genial, hysterisk morsom og like vennlig som et spark i skrittet. Etter åtte sesonger har Fox bestemt seg for å ikke spille inn flere episoder om de tullete påfunnene til doktor Gregory House.

Foto: NBC Universal Studio

«House» legges ned

Etter åtte sesonger og 177 episoder har Fox bestemt seg for å avskjedige TV-skjermens minst hyggelige diagnostiker.