Flukt - Stille før stormen

Det høres lovende ut, men de har ikke kommet helt i mål, sier vår anmelder Kjetil Bjørgan.

Folkemusikkgruppa Flukt er ute med ny plate. Og her hører vi folkemusikk i utvikling. Det høres lovende ut, men de har ikke kommet helt i mål.

Kjetil Bjørgan

Publisert 22.04.2008 13:09.

Skriv ut
Del/tips

Flukt - Stille før stormen.

Stille før stormen er gruppas tredje plate. Og også denne gangen danner tonene melodier som vi kjenner fra folkemusikk- og gammeldansrepertoaret.

Samtidig eksperimenterer gruppa med nykomponerte låter og arrangementer av eldre musikk, der den karakteristiske rytmikken og tradisjonelle melodiføringen utfordres av originale musikalske ideer og instrumentsammensetninger litt utenom det vanlige. Likevel befinner de seg godt innenfor det jeg vil karakterisere som tradisjonelt.

Folkemusikk i bunn

I dag eksperimenteres det mye med norsk folkemusikk. Sjangeren er i utvikling. Flere er interesserte i å være med å leke, og vi hører ofte at andre musikksjangere blander seg inn. Og det har ført til at vi er blitt vant til å høre ny norsk folkemusikk. Men da er det samtidig viktig at noen tar vare på den tradisjonelle måten å spille på. For der ligger nøkkelen til en genuin egenart. Felespilleren i Flukt vet hva dette går ut på. For Sturla Eide er også solospellmann og utøver av slåttemusikk fra trønderlagsfylkene. Når han komponerer nye melodier eller når han spiller de mest eksperimentelle tonene til gruppa, hører jeg nesten alltid at folkemusikken ligger i bunn. Det er gruppas styrke og svakhet.

Forutsigelig

Eide er en svært god spellmann. Han er presis og har teknisk overskudd. Og han er kreativ og en god medspiller. Likevel synes jeg at anslaget i tonene kan bli litt vel forutsigelig. For hardingfela og den vanlige fela til Eide har også noen andre klanger jeg godt kunne tenke meg å høre for variasjonens skyld. Men for å klare det, er det viktig å fri seg fra den norske folkemusikken noen øyeblikk. Mye av det samme tenker jeg også om trekkspilleren Øivind Farmens spill. Også han har et stort teknisk repertoar. Men jeg synes ikke han utnytter det like godt hele tiden, til tross for at melodiene i seg selv er nokså forskjellige.

Svak produksjon

Lydbildet til Flukt blir litt for trangt og energinivået i musikken ofte kunstig høyt. Jeg hører forsøkene på å åpne opp klangene, men jeg synes ikke de får det helt til. Det finnes flere gode melodier på plata og mange fine arrangementer. Bass og perkusjon passer også i utgangspunktet godt til fele og trekkspill. Men jeg er skeptisk til hvordan instrumentene er balansert i forhold til hverandre i produksjonen. Det er for mye trommer, for svak fele, og en litt skjev plassering av instrumentene i høytalerene. Stille før stormen er likevel en viktig plate. Flukt har valgt å satse profesjonelt. De er ikke riktig i mål ennå, men på vei mot noe veldig lovende.