«Egentlig var det studentene som først dyttet den nasjonale historien på oss som aller helst ville ha greid oss uten.» Ordene tilhører professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen. Paradoksalt nok har han gått hen og redigert ferdig to av de totalt seks bindene av serien Norsk idéhistorie sammen med professor i historie Øystein Sørensen. Det er også paradoksalt at idéhistoriker Berg Eriksen i forordet krediterer «historikere, teologer, litteraturhistorikere, språkhistorikere, kunsthistorikere, folklorister, statsvitere, journalister og vitenskapshistorikere», men slett ikke nevner idéhistorikere.
Har lagt norsk idéhistorie brakk
For, ifølge ham, er det jo ikke idéhistorikerne som skriver den norske idéhistorien. Riktignok har Berg Eriksen og hans kolleger på Blindern de siste tiårene sørget for at den norske idéhistorien har ligget brakk. Like fullt er det en betimelig serie som nå er under utvikling – i det minste for studenter og yngre idéhistorikere, som har lyst til å orientere seg mot et norsk materiale.
Mangelen på et spesifikt norsk idéhistorisk perspektiv var en av årsakene til at tidsskriftet ARR hadde «Idéhistorie på norsk» som tema for sitt jubileumsnummer for et år siden. De siste årene hadde vi sett en tydelig dreining blant studentene henimot en hjemlig idéhistorie – det var blitt like vanlig å skrive om Jeanette Olsen som Caterina av Siena. De som kjenner idéhistoriefaget vet at dette nærmest er et paradigmeskifte. Idéhistorien handlet ikke lenger om å formidle «førmoderne og europeiske impulser til et lite, kulturtrengende land i utkanten av den bebodde verden» slik Berg Eriksen formulerer det i ARRs jubileumsnummer, men om å forstå denne utkanten, dvs. oss selv og vår egen fortid.
Orientering mot Norge
Serien kunne ha vært et skritt i retning av at norske emner omsider fikk et solid feste på faget idéhistorie. Men selv om utgivelsen sammenfaller med en nyorientering blant studentene, er det ingen av disse som har sluppet til. Dette blir tydelig i ett av de nylig utgitte bindene i serien, bind V, «De store ideologienes tid», skrevet av historiker Hans Fredrik Dahl, som ikke har tatt seg tid til å gå veien om den idéhistoriske forskningen som finnes på feltet. Flere studenter og yngre forskere ved Avdeling for idéhistorie har vært spesielt interessert i mellomkrigstiden. De har f.eks. drevet grunnforskning på Karl Evang og Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning, Sigrid Undset og kvinnespørsmålet og Norsk Psykisk Selskab og okkultismen – temaer som alle behandles i Dahls bok.
Hastverk
Seksbindsverket Norsk idéhistorie som er lansert som et populærvitenskapelig praktverk, bærer dessverre preg av å være et hastverk. Dette er selvfølgelig ikke bare forfatter Dahls ansvar. Her burde idéhistoriker og redaktør Berg Eriksen, vært mer påpasselig og generøs, og sørget for å gi den foreløpig lite omfangsrike, men faglig solide grunnforskningen på feltet, og sin egen avdeling, en anerkjennelse og et nødvendig løft.
Av Bente Roaldsvig, hovedfagsstudent i idèhistorie og redaksjonsmedlem i tidsskriftet "Arr".
Ordfront 31.1 på P2
Tilrettelagt for nett av Knut Ameln Hoem