Koranoid
Romanen «Koranoid» er et velformulert angrep på fundamentalistisk religion. Bak en av høstens mest oppsiktsvekkende debutbøker står en ukjent forfatter. For å unngå trøbbel, valgte han pseudonymet Erik Bakken Olafsen.
Publisert 19.10.2005 10:39. Oppdatert 19.10.2005 14:13.
- Skriv ut
Erik Bakken Olafsen
Koranoid
Gyldendal 2005
Romanen «Koranoid» starter med at politiet etterforsker en brann i et bofellesskap for psykisk uviklingshemmede. Fem mennesker er antagelig omkommet. Den eneste personen som kan ha sett noe, er en autist som ikke er i stand til å gjøre rede for seg.

Dikter opp en motfortelling
Boka åpner som en krimgåte og slutter som en lek med fiksjoner. Den består av politiets rapport og noen skriftlige dokumenter funnet på åstedet. Det eneste vitnet, autisten, er en sterkt troende muslim, som vil følge Koranens leveregler i ett og alt. Personalet i HVPU-boligene har forsøkt å komme ham i møte, blant annet ved å legge om matinnkjøpene og døgnrytmen.
For å unngå å havne i fullstendig fundamentalistisk livsførsel for alle, forsøker de ansatte å lage en motfortelling til Koranen. De dikter opp fortellinger som skal gå inn i autistens forestillingsverden som et slags anti-virus og reprogrammere ham slik at han blir til å være i hus med. Men det går altså galt.
Psykiatrisk diagnose
Romanen sidestiller autisme med religiøs fundamentalisme. Man kan diskutere hvor lurt det er å bruke psykiatriske begreper om religionsutøvelse. Og det finnes langt verre ting i boka, for en som holder Koranen for å være en hellig skrift. Men i «Koranoid» inngår dette i en god og spennende litterær behandling av fundamentalisme.
For min del skulle jeg ønske det var mulig å gi ut og diskutere problemstillingene i «Koranoid» i full åpenhet, uten bruk av pseudonym. Uansett er boka et godt forsøk på å skape litteratur av konflikten mellom et liberalt samfunn og fundamentalisme. «Koranoid» er en av høstens mest spennende litterære debuter.
Kulturnytt, NRK P2, 19. oktober 2005

Publikums 17. mai-bilder






















