Vinterkyss
Det har vært store forventinger til Sara Johsens regi-debut. Hun innfrir og «Vinterkyss» er blitt en engasjerende film.
Publisert 10.02.2005 12:38. Oppdatert 11.02.2005 14:22.
- Skriv ut
"Vinterkyss" er en film med sterk atmosfære fra kaldt snølandskap med frodig persongalleri i kjølig sameksistens. Den kvinnelige kommunelegen kom ganske nylig. Folk vet ikke hvorfor en ung svenske stikker seg bort i ei norsk fjellbygd. Vi skjønner at hun reiste fra Stockholm i sorg over en datter som døde og en familie som gikk i oppløsning.
Vi står litt på utsiden først. Så trekkes vi lenger og lenger inn i de sosiale relasjonene og føler en slags nærvær. Friksjonen mellom mennesker kjennes. Noen av skuespillerne gjør skikkelsene sine troverdige. Det imponerer, for mennesker og tilstander er ikke A4 i denne grenda. Svenske Annika Hallin er underbar i sin første rolle i norsk film.
Mørk alvor
Hun finspiller på lag med Kristoffer Joner, Linn Skåber, Fridtjof Såheim og Trine Wiggen og flere. Den svenske legen utvikler en slags personlig relasjon til brøytesjåføren. Han er alene, han også.
Det skjer mens lensmannen etterforsker et mistenkelig dødsfall. En innvandrerungdom er funnet død og stivfrossen i brøytefonna. Nå graves det etter forklaringer.
Filmen er tydelig nordisk men utypisk norsk. Filmen er vesentlig. Den er mørk i ramme alvor. Og det er bare noen få morsomme øyeblikk i den. Vi underholdes av de vanskelige følelsene, ikke primært av draps-gåten, eller hva det nå er.
Kulturnytt, NRK P2, 10. februar 2005
Se også
Publikums 17. mai-bilder
