Hilde Hagerup

Høyest Elsket

Aschehoug 2000

Historien om Elisa

Hilde Hagerup

En bestemor dør og etterlater barnebarnet, 14 år gamle, Elisa, et brev med hint om noe som skjedde da Elisa var fire år. Elisa husker ingen ting fra den tiden, heller ikke i drømmene sine.

Brevet gjør at Elisa rømmer hjemmefra til gården Bjerkebakk, der hun og foreldrene bodde da det hun ikke vet hva var skjedd. Men hun vet at et eller annet sted i fortiden finnes det en person som heter Frida, som på en eller annen måte er viktig for henne. Boken handler om å finne, eller bli seg selv, på godt og vond.

Bestemoren viste kjærlighet

Elisa husker heller ikke sin far, og moren er psykisk syk og suicidal. Siden den gangen for ti år siden har Elisa og moren bodd i byen hos bestemoren, som har tatt hånd om dem. Men nå er altså bestemor, den eneste som Elisa kan huske har vist henne kjærlighet, død.

Mens Elisa gjemmer seg på Bjerkebakk oppdager hun sin egen fortid i små glimt, og sakte men sikkert vinner hun sin egen forhistorie og seg selv tilbake.

Elisa har aldri funnet seg til rette i byen. Hun er et mobbeoffer, har dårlig selvtillit og er aggressiv. I mangel på minner om sin tidlige barndom og sin far dikter hun opp historier om seg selv, og en far i Beverly Hills. Noe som sammen med en psykisk syk mor har gitt henne navnet Gærne-Elisa.

Tilbakeblikkene driver historien fram

Historien fortelles gjennom Elisas øyne og er fortalt på en måte som viser at Hilde Hagerup har lært av både Ibsens samtidsskuespill og krimromaner. Fortellingen drives forover at plutselige tilbakeblikk til Elisas skolegang og barndom og stadig oftere til hendelser hun tidligere har glemt.

Disse tilbakeblikkene gjør sannheten stadig tydeligere, både for leseren og hovedpersonen selv, og fungerer på samme måte som avsløringer i en krimroman. Dette skaper nerve og spenning i historien og driver meg som leser fram mot avsløringen av mysteriet som boken er bygd rundt. Boken kan også sammenlignes med psykoanalyse, der hovedpersonen Elisa arbeider seg fram til erkjennelse om vonde minner hun har fortrengt.

En messende stil

Språket i "Høyest elsket" er lekkert og musikalsk, med mørk klang som dirrer i bakgrunnen hele veien. Hagerups serverer små innfall og gjentakelser, rare ord og observasjoner gjennom boken. Dette har en messende effekt som skaper en klangbunn som gjør at historien vokser ut over seg selv. Og symbolikken i boken, som for eksempel den skadde gåsen Elisa tar seg av, dominobrikker som faller mer eller mindre tilfeldig og støvlakener som dekker møblene i barndomshjemmet, bygger smakfullt og stillefarent effektivt opp under historien og temaet i boken.

Uten plattheter

"Høyest elsket" er en varm bok om vanskelige temaer. Hilde Hagerup utforsker Elisas sinn uten å falle hen til plattheter, og bringer sin hovedperson gjennom smerte til en ny styrke og ro i livet, uten å bruke store ord. Aschehoug gir ut boken som en ungdomsroman, men den er snarere en bok om det å være ung og om det å være menneske. En bok også voksne bør ha stor glede av å lese.

Tord Nedrelid

Kulturnytt, NRK P2, 27.oktober 2000

Bearbeidet for nett av Kristin Vold