Britt Karin Larsen

"Fortellinger om kjærlighet"

Tiden 2003

"Det er ikke sant at det er for lite kjærlighet i verden, kjærligheten er overalt, men ser ut som noe annet, krisesentrene oversvømmes av kjærlighet, for ingen mann slår en kvinne han gir blaffen i", skriver Britt Karin Larsen i sin roman av året, "Fortellinger om kjærlighet".

25-årsjubileum

Britt Karin Larsen har skrevet en rekke gode bøker om slitere på livets skyggeside.

Britt Karin Larsen ga ut sine første dikt i 1978, senere er det blitt mange bøker, ikke minst gjorde romantrilogien om taterne, det reisende folket, sterkt inntrykk. I år markerer hun sitt 25-årsjubileum som forfatter med "Fortellinger om kjærlighet", en bok der kjærlighetens skyggesider er vel så fremtredende som de blanke soldager:

"Man kunne ikke forlange at alt skulle ende i kjærlighet, stor kjærlighet", sier jeg-fortelleren Lene, "folk flest måtte nøye seg med mindre ting enn det, mye mindre. Og varmen fra en annen kropp en natt, var nå det så lite, kunne det ikke lyse opp i et liv slik et solglimt kunne lyse opp på en regnfull dag?"

Å skrive seg ut - eller inn

Lene sitter bak et gittervindu og skriver. Hvorfor er hun i fengsel? Hva har hun gjort? Og har det noe med kjærlighet å gjøre?

"Fortellinger om kjærlighet" begynner nettopp som små fortellinger, generaliseringer om kjærlighetens vesen, det er små historier om en kvinne som vasker på et sykehjem, en liten jente som dikter seg en far, eller om kvinnen som elsket en mann. På hundrevis av måter kan kjærligheten vise seg, den mellom kvinne og mann, eller den mellom foreldre og barn.

De fleste er historier om svik, om kjærlighet som aldri fikk utfolde seg, eller om kjærlighet så stor at den sliter i stykker. Det er kjærlighet som aldri kan fungere, fordi de to den omfatter aldri elsker i samme grad. Noen forveksler kjærlighet med sex, andre med omsorg, underdanighet, selvoppofrelse, vennskap eller tidtrøyte. Og gjennom alle disse historiene Lene skriver, i brevs form, i kvinnefengselet, nærmer hun seg sin egen historie. Det generelle blir konkret, fortellingene henger sammen og danner en uløselig knute av liv.

Sår poesi

Britt Karin Larsen skriver en usedvanlig poetisk prosa, teksten er full av bilder. Samtidig er hun god på personskildringer, hun beskriver jentungen som elsker blomster (og særlig den hemmelighetsfulle Lille Kong Val!) like godt som den provoserende og voldelige unggutten.

De insisterende beretningene om ulike kvinner, menn eller barn som har vært i kjærlighetens randssone, kan virke irriterende og trettende. For her er det mye som kverner om den samme ulykksaligheten. Og rytmen er lik, boken gjennom, med mange innskutte bisetninger, gjentakelser og undrende spørsmål. Men samtidig utforsker både brevskriveren Lene og forfatteren den misæren et menneskeliv kan være:

"Om skaperverkene ville jeg skrevet, om jeg hadde hatt tid, om skaperverk blitt til gjennom dyp og inderlig konsentrasjon, mens det viktigste av skaperverk, det levende livet, ofte blir til gjennom et uhell."

Krim-gåte

Romanen beveger seg nådeløst mot grunnen til at Lene er innesperret. Hva kan kjærligheten få et menneske til å gjøre? Og kan handlingen forsvares? Boken har en spennende komposisjon, som binder de mange småhistoriene sammen.

Som i så mange av sine tidligere bøker skriver Larsen om mennesker som sliter. Gjennom å se dem, beskrive dem, gir hun dem en verdighet og et liv - det er et prisverdig prosjekt. "Fortellinger om kjærlighet" er en bok mange burde lese.

Anne Cathrine Straume

Boktilsynet, NRK P2

05.11.2003

Se også

Lenker