Gjertrud og Claudius

Han er ikke skvetten, den amerikanske forfatteren John Updike. I sin siste roman dikter han like godt forhistorien til handlingen i et av verdenslitteraturens største verk, Shakespeares "Hamlet". Etter å ha lest boken ser Anne Cathrine Straume den danske prinsen med nye øyne:
Publisert 28.01.2003 23:31.
- Skriv ut
John Updike
Gjertrud og Claudius
Gyldendal 2003
Har du ikke lest "Hamlet" før, så gjør det nå! Det er i alle fall et must å studere "Hamlet" på nytt etter å ha lest "Gjertrud og Claudius", John Updikes roman som kommer på norsk denne uken.
Gjertruds historie
John Updike går i dialog med selveste ShakespeareI romanen forteller Updike Gjertruds historie, denne danske prinsessen, som blir giftet bort mot sin vilje 17 år gammel, og som får et eneste barn, Hamlet. Vi følger henne fra hennes trassige ungjente-protester mot farens valg av make, via overgivelse, bryllup og ensomme år på Helsingør slott, til lidenskaplig kjærlighet og utroskap som middelaldrende dronning. Her er brennhett begjær og blodige kamper, men også filosofiske betraktninger om kvinnens muligheter, om tro og tvil.
Språklig eleganse
John Updike har skrevet et femtitalls bøker: noveller, romaner, lyrikk kritikk og barnebøker.John Updike, som både har vunnet Pulitzer-prisen og The National Book Award, regnes for å være en av USAs mest formfullendte forfattere. I denne romanen henter han frem sitt mest melodiøse og lyriske tonefall i natur- og kjærlighetsskildringene, mens han både er middelalder-malende og kunnskapsrik i sin beretning om Danmark på 1100-tallet. Andre partier er mørkere, fylt av skjebnens ubønnhørlige vei mot tragedien.
Faren er at teksten i blant kan bli for vakker, for strømlinjeformet. Og der novembertåken blir betegnende for danenes tungsinn og jydenes kulturelle bakevje, synkroniseres den nordiske våren med kjærligheten, som endelig for blomstre fritt.
Men stort sett er det presise iakttakelser og psykologiske betraktninger John Updike leverer fra seg. Slik føler for eksempel Gjertrud, som selv mistet sin mor som treåring, at hennes kjærlighet til sønnen ikke når frem:
"Liksom vannet samler seg i dråper på en nyvokset bordplate eller på nyoljet lær, slik følte hun at hennes kjærlighet rislet over Amled og ble liggende på overflaten, glitrende som perler av kvikksølv, uten å bli suget opp."
Godt norsk
Språket driver handlingen fremover, snart med store filmatiske overblikk, snart med detaljerte nærbilder. Her har også oversetteren Knut Johansen en stor del av æren for det sterke grepet boken får om leseren.
Romanen kan på mange måter minne om Per Olov Enquists "Livlegens besøk", som også skildrer makt-intriger og forbudt kjærlighet i det danske kongehuset, en altfor menneskelig trang til kroppslig tilfredsstillelse som bare kan ende med forferdelse.
John Updike har diktet fritt, men bygger på det gamle Hamlet-sagnet fra Saxo Grammaticus, som ble skrevet ned sent på 1100-tallet og først trykt på begynnelsen av 1500-tallet. I et etterord skriver forfatteren at han dessuten har latt seg fascinere av uklarheter og gåter i Shakespeares drama og at han har forsøkt å nøste opp en mulig forhistorie til den velkjente tragedien.
Det er modig gjort. Men så er "Gjertrud og Claudius" blitt en fin roman, både som selvstendig verk, og som kommentar til et av verdenslitteraturens største dramaer.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2
29. januar 2003

Publikums 17. mai-bilder






















