Uten ekko
I dag foreligger enda en bok i Anne Holts krimserie om politietterforsker Hanne Wilhelmsen, «Uten ekko». Og for andre gang har Holt valgt å samarbeide med Berit Reiss-Andersen. Vår anmelder Leif Ekle mener han har lest en utmerket kriminalbok.
Publisert 20.09.2000 17:59. Oppdatert 08.01.2001 17:04.
- Skriv ut
Anne Holt og Berit Reiss-Andersen
Uten ekko
Cappelen 2000
Det begynner en råkald og sur kveld i begynnelsen av desember da Oslos eldste gatehore, en mildt sagt livserfaren dame ved navn Harrymarry, finner et lik på politihusets baktrapp. Ettertrykkelig død med kniv i brystet og en dødelig dose paracet i magen.
Det fortsetter i en temmelig lurvete og rotete etterforskning som spriker i alle retninger. Den ledes av Billy T, konstituert førstebetjent. Det går riktig dårlig. Hanne Wilhelmsen er ikke der.
Den døde er en genuin drittsekk av en navlebeskuende kyniker; Brede Ziegler, en solkonge i hovedstadens og særlig det moderne Grünerløkkas restaurantliv, der sinnssyke vinpriser og timelange køer foran inngangene ikke skremmer et inderlig trendbevisst klientell vekk.
Alt, mens Hanne Wilhelmsen har isolert seg i et klosterhotell i Italia. Et halvt år har gått uten livstegn etter at kjæresten og samboeren Cecilie døde i slutten av forrige bok, «Død joker».
Allerede etter de første to-tre kapitlene ante det meg at Anne Holt, denne gangen sammen med Berit Reiss-Andersen, var tilbake på skinner for alvor, slik «Død Joker» også kunne bære bud om. Persongalleriet lever som aldri før, de snakker og tenker, krangler, furter, sørger og slåss nært og sterkt som folk, så å si. Dialogene er gode, i blant helt glimrende. Miljøet er synlig og nært, uten at forfatterne trenger bruke for mange fakter og store ord.
Historien, plottet inkludert, holder vann i betydelige mengder. Interessant er det at i denne nesten rendyrkede politiromanen også finnes elementer av en klassisk britisk who-done-it; hvem-var-det-som-gjorde-det. Et faktum som her ikke svekker leseopplevelsen. Og enda bedre: den belærende og politisk korrekte sosialdemokraten Anne Holt er så godt som fraværende. Nettopp derfor fremstår også bokens underliggende diskusjon av psykopaten og narcissisten som autentisk og viktig.
Det er mulig at noen vil savne action. Det er i så fall dumt, for da går man bokens fineste kvaliteter hus forbi. Forfatterne har tydeligvis noen leksjoner igjen av kurset i begrensningens kunst. Drøyt firehundre og tretti sider er mer enn tilstrekkelig til å fortelle denne historien. Den påstanden er imidlertid temmelig undreordnet i vurderingen av en utmerket kriminalbok.
Leif Ekle
P2 Kulturnytt 18.9. 2000
Punkutstilling
