Konsertmesterens siste filharmoni
Etter tretti år med Oslofilharmonikerne tok konsertmester Stig Nilsson en verdig og engasjert sorti og uten noen tegn på alderdomssvakhet. Romantisk orgelsymfoni av Camille Saint-Saëns avsluttet Valentinkvelden.
Publisert 14.02.2008 23:53.
- Skriv ut
Er du 62 år kan du pensjonere deg i dette landet, men det betyr ikke at du er utspilt. Stig Nilsson har alltid hatt mange baller i luften fra Malaysia til Hardanger, triospill, solospill og grammofonplater.
For tretti år siden innledet fiolinisten fra Karlstad sin solistkarriere med Oslofilharmonien med Aulins fiolinkonsert. Og nå, mens han er på høyden og uten noen tegn på alderdomssvakhet, sier han farvel til sine kolleger og sitt publikum med den samme.
Skinnende tone
Aulin visste å skrive for fiolinen og var selv konsertmester ved Operaen i Stockholm. Konserten fra 1896 er ikke verdens vanskeligste selv om finalen er krevende nok.
Men fremfor alt ble den forløst av Stig Nilssons djerve og skinnende tone og med intensitet og temperament tvers gjennom verket.
Maurice Ravel
Foto: oslophil.comEventyrmusikk
Den franske gjestedirigenten Michel Plasson hadde for øvrig valgt musikk fra sitt hjemland og som han behersket med glans.
I eventyrmusikken ”Gåsemor forteller” leker Ravel seg med eksperimenterende instrumentkombinasjoner som gir raffinerte resultater. I de fem satsene opplever vi Tornerose og Tommeliten og andre eventyrstemninger.
Plasson visste å få frem detaljene i denne gjennomsiktige musikken, og det ble en delikat og perfeksjonistisk framførelse.
Camille Saint-Saëns
Foto: www.cs.princeton.eduOrgeltradisjon
I enda større grad opplevde vi Michel Plasson som en flott orkesterleder i Symfoni nr.3 av Saint-Saëns, også kalt orgelsymfoni.
I det symfoniske repertoaret brukes orgelet sjelden og ofte som fyllmasse i orkesterklangen, som i slutten av Mahlers ”Oppstandelsessymfoni”.
Det er typisk at det særlig er komponister i et land med en så rik orgeltradisjon som Frankrike, som vet å utnytte orgelet på en kreativ måte sammen med orkester.
Camille Saint-Saëns var selv organist i en av de sentrale kirkene i Paris, Madeleine, og han har komponert mye for orgel. I hans tredje symfoni (fra omtrent samme tid som Aulins fiolinkonsert) får orgelet mer selvstendige oppgaver. Man hører også at dette er komponisten bak ”Dyrenes karneval” i bruken av klaver sammen med orkesteret.
Kåre Nordstoga - her på orgelet i Oslo domkirke
Foto: Oslo internasjonale kirkemusikkfestivalKåre Nordstoga hadde fortjent en presentasjon i programheftet som orgelsolist. Det er ingen selvfølge at orgelet og orkesteret henger så godt sammen som denne gang.
Romantisk Valentinkveld
Finalen i symfonien ble et klimaks på en konsert som fortonte seg som et mektig crescendo.
Programmet klang ut med et storslått og romantisk løft, som fikk publikum på Valentinkvelden til å gi stående applaus.
(Musikkredaksjonen)
Publikums 17. mai-bilder
