Dykkerklokken og sommerfuglen

"Dykkerklokken og sommerfuglen" vant regiprisen i Cannes og er nå nominert til fire Oscar-priser. I morgen har filmen Norgespremiere.

Med sine ny-ekspresjonistiske malerier var Julian Schnabel en sentral figur i New Yorks kunstmiljø på 1980-tallet. Som filmskaper har han tidligere laget to portretter av korte og dramatiske kunstnerliv: ”Basquiat” og ”Before Night Falls”.

Lammelse

Jean-Dominique Bauby tilfredstilte alle krav til et vellykket og lykkelig liv. I en alder av 44 år var han trebarnsfar, sjefredaktør for franske Elle; intelligent, karismatisk og kultivert, suksessrik, sosial og omsvermet av vakre kvinner.

Så rammer lynet.

Bauby får hjerneslag og faller i koma. Når han våkner er han fanget i en tilstand som kalles ”locked-in-syndrome”. Hjernen fungerer som normalt, men kroppen er fullstendig lammet.

Skrev selvbiografi ved å blunke

Det eneste Bauby kan bevege er venstre øyelokk. Og gjennom å blunke med dette øyelokket klarer han å kommunisere med omverdenen. En talepedagog leser opp bokstavene, og Beauby blunker: én gang for ja, og to ganger for nei.

Ved hjelp av en sykepleier som tar diktat, skriver Jean-Dominique Bauby sin selvbiografi ”Dykkerklokken og sommerfuglen”- blunk for blunk, bokstav for bokstav.

Boken kom ut i 1997 og ble straks en bestselger. Bauby selv døde få dager etter utgivelsen.

Ekstraordinær film

Basert på denne boken har billedkunstneren Julian Schnabel laget filmen ”Dykkerklokken og sommerfuglen”. En høyst uvanlig menneskeskjebne er blitt en ekstraordinær film.

Lenge får vi som kinopublikum oppleve omgivelsene slik de fortoner seg gjennom Beaubys ene friske øye. Som ham er vi klaustrofobisk innestengt i en urørlig kropp, som i en dykkerklokke. Samtidig tar vi del i hans minner, drømmer og fantasier - i en tankeverden fri som en sommerfugl.

Heroisk kamp mot seg selv

Etter hvert åpner filmen seg, på mange måter. Vi møter menneskene rundt Bauby, inkludert barna, hans lojale eks-kone og i en av filmens mest rørende scener, hans gamle far, nydelig tolket av Max von Sydow. Filmen skildrer også med respekt og beundring de ukuelige helsearbeiderne og terapeutenes innsats for å gi Beauby livsmot og verdighet.

Men mest er dette historien om Beaubys heroiske kamp mot seg selv.

Vakker og poetisk

”Dykkerklokken og sommerfuglen” er en sterk og hjerteskjærende, men også fullstendig usentimental film. Til tider er den faktisk riktig morsom, ikke minst på grunn av Baubys indre monolog. Han fremstår som en ærlig, ofte nådeløst selvironisk og selvutleverende forteller og en skarp observatør. Slik blir dette også et portrett av en sterk, vital, vittig og sjarmerende personlighet, som kan se tilbake på en rikt liv, med mange gylne øyeblikk.

Til tross for det dystre temaet fremstår derfor ”Dykkerklokken og sommerfuglen” som en svært vakker film; lysskimrende, drømsk og poetisk. Et verk laget av en sann billedkunstner, men også en livsklok hyllest til tankens kraft og fantasiens muligheter, som dypest sett handler om hva det vil si å være menneske.