Aldri før har så mange mennesker levd i et annet land enn det de ble født i - 200 millioner er FNs tall.

Persepolis en anti-iransk film?

Marjane Satrapi er kinoaktuell med animasjonsfilmen "Persepolis", basert på tegneserien hennes fra 2003, om oppveksten i Iran. Hun har oppnådd stor popularitet i Vesten, men får kritikk fra sitt hjemland.

Student ved Universitetet i Teheran, Najmeh Mohammadkhani, mener Satrapi forsøker å gjøre seg populær i Vesten med sin skarpe kritikk av hijab i filmen:

- Satrapi tegner et svart-hvitt univers der de religiøse er skildret som villmenn. De kullsorte hijabene i filmen har lite til felles med de fargerike plaggene folk faktisk går med i Iran. Ingen ekte iraner ville bidratt til et slikt ensidig og fobisk bilde av Iran, mener hun.

- "Persepolis" skiller seg kraftig fra den poetiske iranske filmtradisjonen, som også er godt mottatt i Vesten, sier Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen.

Hijab, frihetsgudinne og motorsykkel. Kontraster i Persepolis.

Foto: Foto/Copyright: Sandrew Metronome Norge

- Det doble blikket som livet i eksil gir bringer frem nye filmuttrykk som "Persepolis". Det er bare å håpe at vi får flere slike filmer i Norge også.

Sosiolog Sharam Alghasi mener mange iranske kunstnere bosatt i Vesten føler at de kommer i skvis:

- De opplever at de i Vesten ofte blir beskyldt for å representere akkurat de holdningene som de har flyktet fra. Dermed velger kunstnerne seg gjerne svært individuelle uttrykk, fremfor å arbeide innenfor den tradisjonen de kommer fra..

Som en flue i et glass melk

Radiofront har snakket med to eksilforfattere om det å leve som fremmed og skrive om sitt gamle land fra det nye.

Izzet Celasin vant Gyldendals politiske romanpriskonkurranse med debuten "Svart himmel, svart hav", som skildrer det politiske ungdomsopprøret i Tyrkia i 1978, som han selv var del av.

Izzet Celasin skriver for nordmenn om sitt hjemland Tyrkia.

Foto: Christian L Elgvin

Han er bevisst på at han skriver for et norsk publikum, og håper å nyansere vårt blikk på Tyrkia. For ham er eksilet en mulighet til å sprenge grenser.

I boken "Ett nytt land utanför mitt fönster" reflekterer svensk-greske Theodor Kallifatides over livet som fremmed.

- Både for meg og andre emigranter representerte det nye landet bare en kjempestor sjanse til et nytt liv. Vi forsto ikke at livet i eksil betyr å alltid forbli fremmed.

- For ikke å leve et mislykket liv, må man finne noe nytt å elske i det nye landet, og ikke falle for fristelsen til å overromantisere det gamle landet.

Eksilet som karrieretrekk

Paris omtales som verdensmusikkens hovedstad. Den franske hovedstaden opplevde en eksplosjonsartet tilstrømning av afrikanske og arabiske musikere på 80-tallet.

Musikken som oppstod i møtet mellom disse musikerne og produksjonsmiljøet i Paris ble fort populær blant et vestlig publikum, og dermed ble verdensmusikken etablert som begrep. Musiker Malika Makouf Rasmussen var selv i Paris på 80-tallet og beskriver en hektisk tid der musikk fra alle verdenshjørner møttes.

- Fordi Paris kunne by på en musikalsk infrastruktur som kunne få denne musikken ut til et kjøpesterkt publikum, var det helt nødvendig for afrikanske musikere å dra hit hvis de ville ha kommersiell suksess.

- Artister som Salif Keita, Angelique Kidjo, Mory Konte og Youssou n'Dour ville aldri blitt så populære hvis de ikke hadde valgt et musikalt eksil i Paris, sier Rasmussen.

Slepp meg inn!

Ukens tema "eksil" har vekket til live gamle minner hos leilighetsdikter Bare Egil - minner om en frustrert mann utenfor gården hans en sen kveld - i et meget ufrivillig eksil. Bare Egil: Slepp meg inn

Frontkommentaren

Kommentator og husmoralist Erling Borgen har selv befunnet seg flere ganger i et privilegert eksil i jobben som utenrikskorrespondent. Hans refleksjon om forskjellen på sin egen situasjon og de menneskene han har rapportert om, hører du her:

Erling Borgen kommenterer

Radiofront i NRK P2, søndag kl. 12.03, reprise tirsdag 20.30.

 Hør repriser av Radiofront her!