P2s program Detektor har sett nærmere på tre forretningsmenn; Christian Ringnes, Christian Bjelland og Knut Brundtland. Og selv om både engasjement og kunstsyn varierer, vinner de alle en sosial kapital som vanlig forretningsvirksomhet ikke kan gi dem.
Skulpturparken
Christian Ringnes eier en rekke av hovedstadens fineste bygninger. Tidligere i år høstet han storm for sine planer om en skulpturpark på Ekeberg.
Kritikerne fryktet at eiendomskongen ønsket å tvinge sitt kunstsyn gjennom i parken. Men ideen om en skulpturpark kom fordi Ringnes i 2003 kjøpte Ekeberg-restauranten.
- Det var da jeg begynte å tenke på hva man kan gjøre for å være sikker på at dette blir et morsomt sted for Oslos befolkning å være. Vi var usikre på om restauranten var for langt fra Oslo, for mye på østkanten og den slags, sier Ringnes, og forsetter:
- Derfor tenkte vi mye på hva som skulle til for å maksimere sjansene for at restauranten skulle bli en suksess. Det ene var gondolbanen som kommer, og det andre er dette med kunst.
Kunst er pent
Ringnes vil lage skulpturpark ved Ekebergrestauranten.
Foto: Holm, Morten / SCANPIXMotivet for Ringnes er med andre ord langt mer jordnært og knyttet til hans næringsvirksomhet. Noe han også forklarer hvorfor han har engasjert seg så sterkt i kunst.
- Fordi det er pent! Man blir jo glad av å se på pene ting, og man oppfører seg bedre. Jeg tror vi har noen av de penest oppussede fasadene rundt omkring, og vi har ikke tagging på våre bygninger, som mange andre sliter med.
Han motsetter seg naturligvis heller ikke å øke eiendommenes verdi.
- Nei, tvert imot. På kort sikt koster det litt å male annethvert år, i stedet for hvert femte år. Det koster også å henge opp kunst i inngangspartiene, men jeg tror at vi får dette igjen i form av litt mer betalingsvillige leietagere, og ikke minst i at folk faktisk har lyst til å være der, sier han.
Kunst og hygge
Også Knut Brundtland, sønn av Gro, er en forretningsmann som har engasjert seg i kunstlivet. Det begynte med Astrup Fearnley Museet. I dag sitter han også i styret til OCA, Office of Contemporary Art, og i styret til Aschehoug forlag.
Men Brundtlands forhold til Hans Rasmus Astrup har blitt mer enn museum, selv om det begynte der. For nå sitter Brundtland også i styret for Astrup Fearnley A/S som er store på skipsmekling.
- Jeg sitter i tre styrer som han har en tilknytning til, men alt begynte med kunstinteressen. Det er kunst og hygge mer enn forretninger det handler om når det gjelder oss to.
- Er det ulike nettverk du får innenfor kulturverden i forhold til i forretningsverden?
- Det er det absolutt. I forretningslivet er det mer basert på hva man kan oppnå sammen, mens det i kulturlivet handler om hva man kan oppleve sammen.
Sosial kapital
For både Christian Ringnes, Christian Bjelland og Knut Brundtland har kunsten gitt en sosial kapital som er svært verdifull både i forretningslivet og overfor politiske myndigheter.
For Brundtland har det også åpnet en dør han bevisst stengte da han var ung.
- Jeg kommer fra en familie som man må kunne si har prioritert samfunnsengasjement. Jeg har skydd offentlig sektor og offentlighet så lenge Gro var så dominerende som hun var her hjemme frem til slutten av 90-tallet. Men jeg har også sagt før at ting endrer seg over tid. Og jeg føler det personlig som helt naturlig å delta både i debatt og å være et samfunnsmenneske, sier han.
Og samfunnsmenneske er han i ferd med å bli i stadig sterkere grad. Tidligere i år ble han styreleder for A-pressen som i tillegg til en mengde aviser eier halve TV2. Et verv han fikk på vegne av LO. Vanligvis har LO-lederen hatt vervet som styreleder for A-pressen, men i år ble det Knut Brundtland.
