Anmeldelse:

Mein Führer – Den absolutt sanneste sannheten om Adolf Hitler

Helge Schneider i rollen som Adolf Hitler.

Foto: Foto/Copyright: AS FIDALGO

Den jødiske sveitsisk-tyske regissøren Dani Levy gjør føreren ynkelig, redd og latterlig, og vi morer oss over å se vrengebildet av ham selv og hans ideer.

Einar Guldvog Staalesen

Publisert 03.09.2007 13:48.

Skriv ut
Del/tips

Vi blir ikke kjent med personen Adolf Hitler. Vi blir kjent med vrengebildet. I det er han fullstendig avkledt.

Humoren retter seg mot Hitler-skikkelsen og Hitler-myten. Og den retter seg mot ideologien hans. Det er særdeles frekt. Mye ser likevel ut som ramme alvor. Derfor er filmen forløsende morsom.

Latterlig offer

Den viser en redd mann som knapt tør sove alene. Han ble slått av far da han var liten. I alle andre tilfeller vil en slik historie vekke medlidenhet. Her gjør den offeret latterlig.

Den fallende føreren mistror sine nærmeste medarbeidere, Berlin blir stadig mer utbombet og rapportene fra de tyske frontene er fri for optimisme. Mannen på toppen har mistet stemmen og taleevnen og den jødiske professor og skuespiller Adolf Grünbaum blir hentet fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen for å bistå som talepedagog.

Over- og undermennesker

For snart skal Hitler holde en av sine viktigste taler. Overmennesket Hitler klynger seg til undermennesket Grünbaum. Det er nedenfra hjelpen kan komme.

- Ikka ta deg nær av det der med jødene, det er ikke personlig ment, sier Hitler. Han er jo av jødisk avstamning selv. –Jeg har ikke noe imot jødene, sier han.

Fra filmen Mein Führer av Dani Levy

Foto: AS Fidalgo

Fangens dilemma

Det er en dypt alvorlig film også. Den blottlegger fangers moralske dilemma. Er det riktig å hjelpe sine undertrykkere og få et bedre liv selv og for sin familie, og eventuelt oppnå noe på vegne av andre.

Handlingsforløpet er fantasi. Tanken er fri. Likevel kjennes det som om det vi ser har noe med historien å gjøre. Denne filmen og noen andre nyere med tema fra andre verdenskrig, nyanserer roller på begge sider.

Det er ellers overtydelige meninger. Filmen er propagandistisk. Men propagandaen merkes ikke fordi Adolf Hitler og hans menn fortjener medfarten. Adolf Hitler er er stereotyp med karikert maske og uskjønne trekk. Spilt av Helge Schneider.

Et siste møte med Ulrich Mühe

Ulrich Mühle spiller rollen som jøden Adolf Grünbaum. Han gikk bort i sommer.

Jøden Adolf Grünbaum er en pen intelligent mann med overlegne evner og vakker familie. Han spilles av Ulrich Mühe.

Mühe døde i sommer. Han ble bare 54 år gammel. Han er en av DDRs mange fremragende teater og film-aktører som klarte seg utmerket i overgangen fra den lukkede og politiske dramatikken, til det åpne kapitalistisk influerte kulturlivet. Han spilte overvåkeren i Stasi-dramaet ”Den andres liv” som vi så på kino her for et drøyt år siden.

Vi må håpe at vi får se ”Verwehte” også, en film hvor han samspiller med sin andre kone Susanne Lothar. Den filmen har ennå ikke hatt premiere. Så spiller han i ”Nemesis” som er i såkalt post-produksjon, altså redigering. Miksing og laboratorie-bearbeiding og slikt.

Ulrich Mühe arbeidet hardt og holdt sykdommen skjult for offentligheten frem til noen dager før sin død.

”Mein Führer – den absolutt sanneste sanheten om Adolf Hitler” ble hans tredje siste film.