Takva - en manns frykt for Gud

Muharrem er en mann i 40-årene. Hans store synd, i egen oppfatning, er hans våte drømmer som fører til ufrivillig sædavgang. Det skjer gang på gang.

Foto: Yeni Sinemacilar, Coracon International/Filmweb.no

"Takva - en manns frykt for Gud" har premiere på kino i Oslo og Bergen denne helgen. Den handler om religiøs makt og underkastelse. Den engasjerer og den skremmer.

Einar Guldvog Staalesen

Publisert 28.06.2007 15:30.

Skriv ut
Del/tips

Takva er en film med religiøs suggesjon. Ritene gjennomleves med mye ånd og lite tanke.

I det helligste

Filmen tar oss med til intens bønn noen ganger. Vi hører hva det er. Når vi ser det er det enda sterkere. En gang er vi til bønn i Den blå moske i Istanbul, til og med. Den er visst Tyrkias viktigste gudshus. Filmen plassererer altså handlingen i det helligste.

Guds stedfortredere

”Takva” beskjeftiger seg lite med religion men mye med religiøsitet. ”En manns frykt for Gud” er undertittelen. Gud er sikkert til stede. Men Guds stedfortredere skaper frykten. Selv om de fortoner seg som milde og gode.

Våte drømmer

Muharrem er en mann i 40-årene. Hans store synd, i egen oppfatning, er hans våte drømmer som fører til ufrivillig sædavgang. Det skjer gang på gang. Men han er tro til både immam og arbeidsgiver og nå blir han forfremmet både religiøst og verdslig. Han blir plassert i første rekke under bønnen. Han blir menighetens leie-innkrever. Han får mobiltelefon og bil med sjåfør slik at han kan gjøre jobben effektivt.

Syndig tanke

Immamen vil gi ham sin datter også, slik at Muharrem kan få utløp uten å synde. Datteren er vakker og tiltrekkende. Derfor har han vanskelig for å tro at hun er noe annet enn en ny syndig tanke.

Enkelt og udramatisk

Det fortelles enkelt og udramatisk men innholdet er så sterkt at vi kjenner intensiteten. Spillet er så ordentlig og ekte at vi tror på det. Slik kan film forlede. Her tror vi at vi ser en del av sannheten. Vi tror vi informeres. Derfor er vi skremt.

Utfordret tro

De som bor i menighetens leiligheter eller har virksomheter i dens næringsbygg, og det er de fleste i strøket tror vi, skal betale månedlig. Pengene gir muligheter til at unge begavede kan studere Koranen.

Muharrem synes det er vondt å være oppkrever hos en familie med sjuk far, arbeidsledig mor og en flokk små barn. Men han blir minnet om at tapt leieinntekt kan bety at en ungdom mindre får studere Kranen. Og….. Hva gjør han med en rik leietager som drikker alkohol på formiddagen?

Den enkle troen er i overkant utfordret.

Filmens omgang med religiøsiteten minner meg om det vi så i ”Kadosh” for noen år siden. Den er israelsk og handler om strengt liv for ortodokse jøder. Religiøsiteten er ikke så ulik fra sted til sted, selv om troen visst nok er forskjellig.