Jeg elsker den måten enkelte latinamerikanske artister alltid skriver rytmen i parentes etter tittelen. Jose Condo gjør oss hele tiden oppmerksom på at dette er en ”cha cha cha”, dette en ”cumbia+soca+reggae” og så en ”jazzed mambo descarga” – du skjønner tegninga.

Ambisiøst

Nå har han større grunn til å gjøre oppmerksom på rytmen enn bare å hjelpe rytmedøve anmeldere. Jose Condes prosjekt kan virke å være av det ambisiøse slaget: Han samler store deler av det karibiske Amerika i et musikalsk konseptalbum, både i tid og sted, fra haitiansk compa og soca fra Trinidad, til colombiansk cumbia og jamaikansk reggae. I tillegg selvsagt en hel rekke kubanske rytmer, som guajira, son og descarga, litt rotekte New York-salsa og til og med litt New Orleans-funk, godt blandet med en god gammeldags mambo.

Verdens navle

Så kan man forledes til å tro at Jose Conde har høye pretensjoner, men det er ikke tilfelle. Han er en del av en scene – i New York. Selv har han født der, med kubanske foreldre, og er en del av den oppegående latinske musikkscenen i New York akkurat nå, som har våknet til liv med en helt ny generasjon, 30-40 år etter at Spanish Harlem var verdens navle som salsaen vokste ut fra. Heller ikke dagens generasjon er opptatt av gamlelandet til foreldrene – Cuba, Puerto Rico og Colombia, for å nevne noen – de er opptatt av å spille. Og de flyter sømløst mellom sjangere og geografiske møteplasser. For eksempel ei låt som den ganske fabelaktige ”Probando Noevos Sabores”, som sneier innom både Colombia, Trinidad og Jamaica, ikke på leting etter en rytme, men fordi det føltes naturlig der og da.

Stjernebesøk

Jose Conde y Ola Fresca – eller den nye bølgen, som vi kanskje kan oversette Ola Fresca med, stiller ikke alene. De har til sammen en imponerende CV, med bakgrunn fra Omara Portuondos og Ray Barrettos band, men har likevel stjernebesøk av Jimmy Bosch og ikke minst trombonisten Generoso Jiménez, en gang kapellmester for selveste Beny Moré. Generoso Jiménez er nå 89 år gammel, men det kan man ikke høre!

Friskt fra underskogen

Det er likevel ikke det latinamerikanske som er platas sterkeste side. Det er det ungdommelige. De leker seg uanstrengt med virkemidlene, som av og til tangerer moderne latinsk popmusikk, helt uten å degenerere til kommersielt tøys. ”El Chacal”, for eksempel. Rytmen er en kubansk guajira, men gir likevel gjenklang av et helt annet uttrykk, nemlig den såkalte mestisomusikken som har dominert undergrunnen i hele den latinske verden de siste ti årene, fra Barcelona til Mexico by. Samtidig er ”El Chacal” en umiskjennelig guajira. Selv kaller Jose Condo den for en ”guajira funk parody” på omslaget. Det har muligens noe med at låta ligner mistenkelig på den revolusjonsromantiske kubanske låta ”Hasta Siempre, Commandante Che Guevara”. At tittelen da ble ”El Chacal” sier muligens noe. Jeg vet bare ikke hva.

Ikke noen kioskvelter av en skive - men friskt, og et bevis på at det gror i underskogen vest av havet.