Allerede dagen etter at Aschehoug lanserte "Den norske litterære kanon", kommer det en ny.
PÅ LISTA: Knut Hamsuns 'Mysterier'.
Foto: SCANPIXUnder litteraturfestivalen på Lillehammer i dag ble "Norsk kanon" lansert. Ordet «kanon» er for øvrig gresk og betyr rettesnor eller målestokk.
En jury bestående av ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen, har valgt seg 25 verk skrevet mellom 900 og 2006 som de mener bør inngå i en norsk, litterær kanon.
Fagjuryen er nedsatt av Litteraturfestivalen på Lillehammer, og består av ti kvalifiserte, men likevel subjektive lesere av norsk skjønnlitteratur.
Her er listen:
1. Voluspå
2. Snorre Sturlason Kongesagaene
3. Petter Dass - «Nordlands trompet»
4. Ludvig Holberg - «Erasmus Montanus»
5. Henrik Wergeland - «Jødinden»
6. Asbjørnsen & Moe - «Norske folkeeventyr»
7. Camilla Collett - «Amtmandens døtre»
8. Aasmund Olavsson Vinje - «Ferdaminni fraa Sumaren 1860»
9. Henrik Ibsen - «Peer Gynt»
10. Fridtjof Nansen - «På ski over Grønland»
11. Arne Garborg - «Fred»
12. Knut Hamsun - «Mysterier»
13. Sigbjørn Obstfelder - «Digte»
14. Sigrid Undset - «Kransen»
15. Olav Duun - «Menneske og maktene»
16. Cora Sandel - «Alberte og friheten»
17. Tarjei Vesaas - «Fuglane»
18. Olav H. Hauge - «Dropar i austavind»
19. Gunvor Hofmo - «Fra en annen virkelighet»
20. Rolf Jacobsen - «Hemmelig liv»
21. Jan Erik Vold - «Mor Godhjertas glade versjon : ja»
22. Kjartan Fløgstad - «Fyr og flamme»
23. Dag Solstad - «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land»
24. Jon Fosse - «Nokon kjem til å komme»
25. Øyvind Rimbereid - «Solaris korrigert»
Bare fire kvinner
Ni av disse er dikt-/poesisamlinger, mens ni er romaner. Tre av verkene er prosa, to er skuespill, og to er reiseskildringer.
Bare fire av de 25 verkene er skrevet av kvinner.
Mellom 1950 og 1980 er bare diktsamlinger utvalgt, bortsett fra Vesaas' "Fuglane".
KRITISK: - Det er blitt verre enn Vatikanet her i Norge nå, sier forfatter Gert Nygårdshaug om kåringen. Han er ikke med i den offisielle kanonen, men topper foreløpig folkejuryens telefonavstemming med ”Mengele Zoo”, til sin egen overraskelse i selskap med Hamsuns ”Pan” og Ibsens ”Peer Gynt”.
Foto: Scanpix / Scanpix- Verre enn Vatikanet
Ikke alle forfattere er like begeistrede over kanoniseringen av litteraturen.
Forfatter Gert Nygårdshaug lar seg ikke imponere over aktiviteten på kanoniseringsfronten.
- Det er blitt verre enn Vatikanet her i Norge nå. Det blir så tilfeldig hvilken litterær elite som sitter og bestemmer hvem som skal inn på disse listene, sier han.
Hva trenger vi sånne lister til?
- Det er nok de som styrer bokmarkedet i Norge som er mest opptatt av disse listene, fordi de vil skape blest om bøkene og øke salgstall, sier han.
- Litt artig
Nygårdshaug er likevel ikke utakknemlig for å befinne seg på en liste selv. Foreløpig topper Nygårdshaug folkejuryens telefonavstemming med ”Mengele Zoo”, til sin egen overraskelse i selskap med Hamsuns ”Pan” og Ibsens ”Peer Gynt”.
- Jeg er utrolig glad for å havne i selskap med store forfattere. Selv er jeg jo relativt ukjent, så det er jo litt artig å havne på en sånn liste, sier han, men legger til:
- Men jeg er egentlig negativ til at man lager sånne lister.
- Forenkles og svarthvitt-gjøres
- Det er jo et tegn i tiden at ting skal forenkles og svarthvitt-gjøres, sier Anne B. Ragde.
Foto: Johansen, Erik / SCANPIXAnne B. Ragdes roman ”Berlinerpoplene” befinner seg på den samme folkejurylisten. Hun kaller litterære kanoner ”et kart i jungelen”.
- Man tenker at hvis jeg leser de bøkene har jeg ikke gjort noe dumt, i hvert fall. Da har jeg fått med meg litt. Men det negative er at man singler ut noen veldig få bøker, og hele poenget med litteratur er at det skal være et hav av bøker å velge mellom. Det forenkler leseglede og leselyst, synes jeg.
Hun er ikke overbevist om at vi trenger slike lister.
- Det er jo et tegn i tiden at ting skal forenkles og svarthvitt-gjøres, sier hun.
- Mest morsomt
Forfatteren Linn Ullmann, på sin side, synes kanoniseringen er en kilde til morsomme debatter. Hun synes ikke en kanon kan sees på som en endelig vurdering, fordi en kanon er noe som oppstår over tid.
- Vi kan ikke i dag vite hva som kommer til å stå igjen som viktig i framtida, sier Linn Ullmann.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX- Nå er det kanondebatt over alt. Det kommer lister, og da blir det unektelig debatter. Mange kommer til å hisse seg opp, og diskutere bøker. Selv synes jeg ikke det er problematisk, jeg synes det er mest morsomt.
- Man kan ikke kanonisere samtidslitteraturen, for en kanon er det som har overlevd en lang tid. Vi kan ikke i dag vite hva som kommer til å stå igjen som viktig i framtida. Disse listene kan vi holde på med som et utgangspunkt for samtale om hva som er viktig litteratur, sier hun, og legger til:
- Vi kan alle være enige om at Shakespeare er selvsagt innen vår store vestlige kanon. Men om Dag Solstad eller Hanne Ørstavik er i vår samtidskanon vil bare tiden vise, sier hun.
Som om ikke det var nok: Dagbladet og Nitimien skal sammen lage ”En folkets kanon”.
