Fanfare Ciocarlia - Queens and Kings
Balkanmusikk har aldri vært så hipt som nå. Og Fanfare Ciocarlia gjenreiser romanifolkets felleskap gjennom en sjelden musikalsk feiring.
Publisert 16.02.2007 11:26.
- Skriv ut
Balkanmusikk har aldri vært så hipt som nå. Men det skal mer enn litt vestlig hype til for å ta fra Fanfare Ciocarlia troverdigheten i deres eget prosjekt – å gjenreise romanifolkets felleskap gjennom en musikalsk feiring vår anmelder knapt har hørt maken til.
Hipt og samplet
Som mange nå har fått med seg: Balkanbrass er hipt om dagen, og i spissen for det hele er Fanfare Ciocarlia, det rumenske brassbandet som housestjernene Basement Jaxx samplet på sin siste plate – særlig på hitten ”Hey U”.
Men det er Basement Jaxx som smir det varme jernet. Fanfare Ciocarlia gjør ikke annet enn det de alltid gjør. Og likevel er det noe nytt: Deres nye plate heter ”Queens and Kings” – og her er historien:
De siste to årene har Fanfare Ciocarlia turnert Europa rundt, land og strand, og overalt har de spilt med sangere og musikere fra andre deler av romanifolket. I Frankrike møtte de Kaloome, unge stjerner i sjangeren rumba catalana, en avart av flamenco som ble verdenskjent med Gypsy Kings, men som i en yngre og friskere utgave her, sammen med Romanias Fanfare Ciocarlia, blir et møte mellom spanske gitarer og balkanisert brassband som mangler sidetykke i musikkhistoria.
Omvendt balkanisering
Og det er bare begynnelsen. Først og fremst er dette en plate med omvendt balkanisering – Fanfare Ciocarlia har rett og slett sett hva alle nasjonene på Balkan har felles, altså romanifolket – det vi kaller sigøynere.
Her kommer superstjerner og nye navn.
Ljiljana Butler fra Bosnia Hercegovina og Kal fra Serbia er blant dem som gjør internasjonal karriere akkurat nå, mens Esma Redzepova fra Makedonia begynte å synge profesjonelt i 1943, som 13-åring. Hun har siden spilt inn tusenvis av sanger, blitt kåret til sigøynerdronning og to ganger blitt nominert til Nobels fredspris. Og så ungarske Mitsou, da, med sin høyst egenartede stemme, som sammen med sitt gamle band Ando Drom var selve vendepunktet for gjenoppvåkningen av sigøynerkulturen i kjølvannet av den kalde krigen.
Uforglemmelig på scene og plate
Jeg glemmer aldri første gang jeg så Fanfare Ciocarlia. Det var i havnebyen Marseille for snart ti år siden. Selv om de var helt ukjente da, var de bandet alle snakket om - ikke bare etter festivalopptreden de gjorde, men minst like mye for at de fortsatte å spille og spille, til langt på natt, ute i foajéen, utenfor på brygga og i et hjørne av hvilket som helst skjenkested de kom over. Hele tiden med hundrevis av forbløffede tilhørere tilstede. Jeg var en av dem.
Året etter debuterte de på plate, og siden har de langsomt vokst seg til det mest betydningsfulle av alle balkanbrassband der ute. Her er deres sjette plate - deres beste, mest presise og mest gjennomførte til dato. Så kan man jo ta budskapet på kjøpet og gjøre som jeg – stå forbløffet og målløs tilbake.
(NRK)
NRKs sommerbåt er på vei
