Det er jubileum, folkens. Fania Records er 43 år, og hva slags jubileum er nå det? Aner ikke, men de har i alle fall bestemt seg for å relansere sine klassiske mesterverk, den kanskje viktigste musikalske nyskapningen i USA i andre halvdel av det tjuende århundre - sammen med rocken - salsaen.

- Genial markedside

Da navnet salsa dukket opp rundt 1970, var det et begrep som ikke sa noe. Latinerne kalte musikken son, guajira, mambo, rumba og merengue blant mye annet. Det var plateselskapet Fania i New York som fikk den geniale markedsføringsideen som samlet latinsk musikk under ett navn. Siden har det hett salsa.

Men det er mer enn det. For dette handlet ikke om Cuba og Puerto Rico eller om Colombia og Den dominikanske republikk. Det handlet om New York. I 1960 bodde det over en million puertorikanere i Øst-Harlem, mange av dem barnebarna til de første som kom fra 20-tallet og utover, da USA innvilget statsborgerskap alle puertorikanere.

Spanish Harlem

Hit kom colombianere, dominikanere og ikke minst kubanere. Spanish Harlem, som det blir kalt, ble deres egen barrio, deres eget nabolag, med butikker, restauranter og - fra 1964 - deres eget plateselskap, Fania Records.

I studioet til Fania møttes latinere av alle slag for å utvikle ny musikk, basert på de opprinnelige rytmene fra Latin-Amerika, men kanskje like viktig var møtet med USA og naboene i Harlem, den svarte musikken, jazz, soul, funk og rock'n'roll. Det var i studioet til Fania at hybridene vokste frem, først bogaloo på slutten av 60-tallet, før sjefen i Fania altså fant på det geniale marketingsutspillet "salsa".

- Salsaens kulturelle vugge

Mange så på salsaen som rent tjuveri - det var bare kubansk son og mambo gjenskapt med moderne instrumentering og gitt et nytt navn av politiske årsaker.

Selv om det utvilsomt er noe i det - musikk fra Cuba var - og er fremdeles - boikottet i USA.

Men faktum er at Puerto Rico nok var viktigere enn Cuba som salsaens kulturelle vugge, og på begynnelsen av 70-tallet ble ikke utviklingen styrt av plateindustriens giganter.

De kastet seg fort på, men det var de små latinskeide plateselskapene som drev utviklingen fremover, og salsaen var musikk for folk flest, på gata i Spanish Harlem.

Unikt materiale

Intet plateselskap skal ha mer ære for dette magiske øyeblikket i det tjuende århundres populærmusikk enn Fania Records. Den upolerte råskapen som fant sted i studioet deres fra 1970 og utover har aldri blitt gjentatt.

Selv om salsaen i dag både er bedre produsert og har samlet rundt seg flere instrumentalister av verdensklasse, har det gått på bekostning av eksperimentvilje og ren skjær galskap. Og nå kan man altså kjøpe platene fra Fania på nytt - store deler av katalogen er relansert i faksimiler av originalomslagene. Men den doble samle-cd-en "N.Y.C. Salsa" er et utmerket startpunkt. Latinsk musikk ble aldri den samme.