Mikael Niemi

Mannen som døde som en laks

Oversatt av Erik Krogstad

Pax forlag 2006

Av Anne Cathrine Straume

Sannsynlig er det ikke. Og stereotypiene myldrer. Likevel er Mikael Niemis nye bok blitt en underholdende roman som også byr på alvorlig samfunnskritikk.

«Mannen som døde som en laks» er historien om det groteske drapet på Martin Udde, en pensjonist i det lille tettstedet Pajala, helt nord i Sverige - på grensen til Finland. Han er spiddet på en lyster - et fiskeredskap som minner om en høygaffel - og tungen er skåret ut. Er det et rovmord, begått av et par eldreranere som har herjet i bygda, eller er det andre som har horn i siden til gamlingen?

Mordet på et språk

Det viser seg at Martin Udde var et svin, en maktmisbruker og barneovergriper. Dessuten var han en arg motstander av tornedalsfinsken, språket som har utviklet seg akkurat i disse grensestrøkene, og som først i år 2000 ble tillatt som minoritetsspråk i Sverige. Udde var blant dem som forkastet det lokale som mindreverdig, og gjorde sitt beste for å knekke identiteten til sine sambygdinger.

Klisjéfylt

Fra Stockholm kommer så den unge politietterforskeren Therese Fossnes. Lys og langhåret, treningsnarkoman og tøff. Hun kommer med alle sine fordommer om de trege gubbene i nord, og får endel av dem bekreftet. Selvfølgelig, hadde jeg nær sagt, forelsker hun seg og blir nødt til å endre synet på liv og mennesker i Sveriges ytterste utkant. Og dessuten får hun et svar på sitt naive spørsmål: "Men hvorfor snakker du finsk, du som er svensk?"

Det mangler ikke på klisjéer i dette plottet. Det mangler heller ikke på underhistorier, som snarere roter til enn komprimerer teksten. Mikael Niemi klarer merkelig nok å holde meg fast til tross for svakhetene. Det er særlig med detaljrike miljø- og naturbeskrivelser, som skildringen av den lokale matretten "doppikopp" - som rett og slett er årets første nypoteter dyppet i smør. Dernest bruker han et uhøytidelig og kraftfullt språk som sitter godt i munnen, og som oversetter Erik Krogstad har tatt vel vare på.

Kritikken av det svenske folkhemmets overkjøring av en minoritetsgruppe i nord, er en nyttig påminnelse for alle som bor i nordiske storbyer.

Likevel: Forfatteren bak «Populærmusikk fra Vittula» når ikke opp mot sitt beste med årets roman.

Kulturnytt, NRK P2, mandag 15.10.2006

Lenker