Brit Bildøen
Mitt milde vesen
Samlaget 2006
Johanne er i slutten av 30-årene. Nå er hun hjemme på gården Lauvstad på nordvestlandet, der det meste står til forfalls. Faren forsvant på fjellet da Johanne var i tenårene. Moren er innlagt på sykehjem, for hun er begynt å tuste, som de sier. Til Johanne nekter hun å snakke. Hvor kommer dette sinnet fra, tenker Johanne, er det sorgen over ektemannen som har tatt overhånd? Og hvorfor har hun selv aldri greid å hente frem sinnet, men stengt seg inne i sitt milde vesen?
Det er lett å assosiere til Gro Dahles barnebok «Snill», der Dahle skriver om en jente som er så snill at hun blir usynlig og forsvinner inn i veggen. Betydningen av å ta vare på sinnet, særlig for jenter, får tyngde også i denne romanen.
På leting etter sannhet
Brit Bildøen skriver konsentrert og stramt om det å miste noen, og om det å leve tett innpå et menneske man kanskje ikke kjenner. Hun skildrer små, hverdagslige hendelser, scener mellom foreldre og barn eller mellom ektefeller. Det er mennesker som står hverandre nær, men som likevel har mil på mil med mental avstand mellom seg. Det ligger en taushet mellom personene, men må man være redd for den tausheten? Er det så sikkert at ordene ville nådd frem?
Naturen har stor plass i romanen. Den blir en del av jeg-fortellerens egen personlighet. Den gråblå vestlandsfjorden og de endeløse fjellene utvider og opplyser. Dette er gjennomgående godt skrevet.
Brit Bildøen tar også et oppgjør med det Dag Solstad ville kalt "godtkjøpsmeninger" - munnhell av typen "hun er for god for denne verden". Johanne vil inn til en sannhet, en kjerne, men strever med finne noe som holder.
Vil nå mange
Brit Bildøen debuterte i 1991, og har skrevet barnebøker, dikt og romaner. Hennes forrige roman, «Alt som er», var hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og bragte Bildøen ut til et stort og entusiastisk publikum. Jeg spår at også denne boken vil nå mange lykkelige lesere.
Kulturnytt, NRK P2, mandag 2.10.06.