Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv

Forfatteren Tomas Espedal er født i 1961 i Bergen. Hans nye bok «Gå. Eller kunsten og leve et vilt og poetisk liv» er en sjelden og vidunderlig blanding av selvutleverende bekjennelser og saktegående reiseskildring.

Publisert 28.08.2006 10:54.

Skriv ut
Del/tips

Av:

Knut Hoem

Tomas Espedal

Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv

Gyldendal 2006

Hvis norsk litteratur er en boksering, så befinner Tomas Espedal seg i det selvbiografiske hjørnet.

"Han har gått langt" står det megetsigende på innercoveret, og nye lesere vil nok kanskje bruke litt tid til å venne seg til forfatterens sårbare og romantiske fremtoning.

I den nye boken går han bokstavelig av seg sorgen fra de tidligere bøkene. «Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv» framstår som en atskillig lettere leseropplevelse enn de to foregående – med mer flyt og humør.

Utleverende

Tomas Espedal går fysisk fra Bergen sentrum via en gammel post-vei til Åsane nord for Bergen, og videre i retning Sognefjorden. I andre del av boken går han i fjellene i Hellas og i Tyrkia, og i sentrum av Paris. Underveis utvides verbet "å gå" så det får nesten svimlende dimensjoner. Han går i hundene, han går på fylla.

Å gå betyr også å forlate noen. Espedal skriver nådeløst selvutleverende om en almen erfaring. Hvem av oss har ikke en gang lekt med tanken på å gjøre nettopp det. Bare gå, rett og slett, og bli en annen et annet sted.

Boken er full av referanser til andre diktere, som også har vært vandrere. Slik lager han en himmel over sin egen vandring, selv om det alltid er mest interessant å lese om Espedals egne, personlige opplevelser.

Når en sauebonde spør ham om han er dikter, så svarer han nei, han er forfatter. Han vegrer seg altså mot å dikte. Samtidig kreves det en dikter av format for å kunne skildre de menneskene han på veien så presist og underholdende som Espedal gjør.

Herlig og kul

Hvis norsk litteratur er en åker, så er store deler av jorden nå dyrket opp av mannlige forfattere i rastløs bevegelse. Dag Solstad går i Berlin, Finn Iunker flyr til Island og Nord-Afrika, Erlend Loes Doppler legger i vei over grensen til Sverige, mens Tor Eystein Øverås inntar Nord-Kalotten i reiseboken "Til". Denne rastløsheten kan man sikkert skrive lange artikler om.

Eg nøyer meg med å si at ”Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv” er et stort steg framover for Tomas Espedal. Det er en herlig og kul bok. Jeg er spent på hvor han går neste gang. Jeg er overbevist om at han har et potensial som går utover det rent selvbiografiske.