– Jeg ville riste Guardian-leserne ut av den skandinaviske transen

– La oss starte med en klassiker innen norsk journalistikk, «How do you like Norwegian girls»?

– Du vet i «Star Trek», når de drar til en planet full av vakre mennesker? Slik er Norge. Du føler deg som elefantmannen her, ler Michael Booth.

NRK møter den britiske journalisten og skribenten på en parkbenk i Karl Johans gate. I sin nye bok, «Nesten perfekte folk», skriver han om det han kaller de nordiske landenes skyggeside.

Les: Møt mannen som vekket nordmenns vrede

Rørt til tårer av norsk 17. mai-feiring

Og han velger å begynne sin fortelling om Norge nettopp her på Karl Johan, en 17. mai.

– Det var en av de mest minneverdige dagene i mitt liv, og noe av det mest fantastiske og rørende jeg har sett i Skandinavia. Jeg brast nesten ut i gråt over det jeg så: samholdet rundt noe så spesielt, og det multietniske aspektet ved feiringen, som sto i sterk kontrast med det jeg hadde blitt fortalt i Danmark.

– Og så, på ettermiddagen, et enormt fylleslag. Det er fantastisk!, ler Booth.

Briten, som veksler mellom å kalle Danmark og England hjemme, har tidligere skrevet om nordisk mat, design og natur i aviser som The Guardian og The Independent, samt i trendmagasiner som Monocle.

Men det var da han bestemte seg for å skrive en kritisk kronikk om Norden i venstreavisen The Guardian i januar i år at sinnene – og kommentarfeltene – ble satt i kok.

I kronikken, med tittelen «Dark lands: the grim truth behind the 'Scandinavian miracle'», hevder Booth blant annet at dansk TV er elendig, at finske menn drikker for mye, og at Norge er islamofobt og fremmedfiendtlig.

Kronikken ble så omdiskutert at Booth ble invitert til å forsvare sine påstander om Norge i en egen kronikk på NRK Ytring.

– Den artikkelen hadde et veldig spesifikt formål: Den var skrevet med overlegg for å sjokkere Guardians lesere og riste dem ut av den skandinaviske transen de har vært i de siste fem årene. Vestlige medier har gjort Skandinavia til et slags utopia, og for å bringe balanse tilbake til debatten, måtte jeg være ekstrem. Og så var det jo et skamløst forsøk på å få oppmerksomhet rundt boka, fleiper han.

– Så du overdriver?

– Nei, alt jeg skriver er sant. Men det er en vinklet del av virkeligheten som danner motsats til den tilsvarende skeive fremstillingen av Norden i Storbritannia de siste fem til ti årene.

Sterkest reaksjoner fra Norge

Artikkelen ble en av avisens mest leste noensinne, og Booth fikk kommentarer og reaksjoner fra hele verden. Ikke minst fra de nordiske landene.

– Finnene tok det med humor og lo, danskene ble litt stridslystne, men de var alt i alt ganske avslappede. Svenskene ble litt pirkete, men de er tross alt vant til å bli mislikt, og har hørt alt før. Islenderne klagde over at jeg ikke skrev nok om dem, forteller Booth.

Mange av de mest engasjerte kommentarene kom imidlertid fra nordmenn.

– I Norge snakket jeg om effektene oljerikdommen har på samfunnet og nordmennene, og hvordan oljen påvirker klimaet og konsekvensene av det, og jeg snakket om høyrepolitikk på tvers av regionen, som for en med mitt politiske utgangspunkt er en lite attraktiv side av de nordiske samfunnene.

Den usminkede fremstillingen av det «sosialdemokratiske paradiset» vakte sterke reaksjoner, og Booth opplevde å motta både trusler og hatbrev etter at artikkelen sto på trykk i januar.

– Rundt halvparten av kommentarene fra Norge gikk på at jeg var en idiot, som jo var forståelig, siden artikkelen var ment å provosere. Den andre halvparten kom fra folk som enten var skandinaver eller var gift med skandinaver, og de var glade for at noen endelig fortalte en annen historie enn glansbildet, forteller Booth.

Han tror den omfattende responsen fra Norge skyldes at nordmenn ikke er vant til å bli snakket om utenfor landets grenser.

– Nordmenn har hatt det lett med tanke på deres internasjonale image. Ingen har tidligere lagt to og to sammen når det kommer til oljen og miljøkonsekvensene, for eksempel.

Briter drømmer om Norden

Engelskmenns besettelse med Norden de siste årene markerer et skifte i hva britene drømmer om, hevder Booth.

Mens det før var det gode liv i Sør-Europa som fristet, er det det enkle hamsunske livet i nord som har blitt den nye drømmen i et kriserammet Europa, mener han.

– Frem til eurokrisen inntraff lå engelskmannens utopia ved Middelhavet. Jeg kan ikke telle alle artikler, bøker og TV-programmer som handlet om å kjøpe seg et hjem i Spania, Frankrike eller Italia. Da alt det kollapset, vendte oppmerksomheten seg instinktivt tilbake til det grunnleggende: tillit, sosiale bånd, lutheranske prinsipper. Det finner du i Norden.

Men fascinasjonen med Norden har også en politisk side, tror Booth.

– Vi har sett løpsk kapitalisme komme ut av kontroll, og vi har sett de gale utslagene av korrumpert kommunisme. Jeg tror det begynner å gå opp for folk at dere her i Norden har funnet en slags fungerende middelvei mellom de to ytterpunktene, som har gjort dere til de rikeste folkene i verden.

Likevel mener han altså at det sosialdemokratiske paradiset har mørke sider.

– Du skriver om den mørke siden av Utopia. Hva er den mørke siden?

– Det er mange mørke sider. Noen er negative for dem som bor her, andre er negative for dem som flytter hit. Som en som har flyttet hit, synes jeg den sosiale konformiteten er vanskelig, janteloven er lattervekkende og deprimerende, skatten, været, det vanlige utlendinger klager over.

I tillegg til å kritisere Norges oljesmurte økonomi, dobbeltrolle i internasjonal klimapolitikk og fremmedfiendtlige asylpolitikk, gjør Booth i boken et poeng av at Norge bruker en svært liten andel av sitt bruttonasjonalprodukt på forskning og teknologiutvikling for å møte hverdagen etter oljealderen.

Han mener nordmenn har blitt late av oljerikdommen, men at det tross alt er forståelig:

– Dere tar det med ro, dere tar foten av gassen. Og resten av verden ville gjort nøyaktig det samme.

Les: «Den mørke sannheten om Norge» engasjerer