Hopp til innhold

Nå vil vi ha store kunstverk på kroppen

Norske kunstnere strømmer til tatoveringsyrket for nå vil folk ha store, flotte kunstverk på kroppen. Tatovøren Gunnar Haslund tok kontakt med Odd Nerdrum for å få hjelp.

Nå vil vi ha store kunstverk på kroppen

STØRRE OG FINERE: Kundene vil ha større og finere tatoveringer

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Lyden av stift som treffer hud møter oss i det vi går inn i tatoveringsstudioet til Gunnar Haslund, som har gjort stikk motsatt av hva mange kunstnere gjør i dag. Mens flere kunstnere melder overgang til tatoveringsbransjen, gikk han heller til Odd Nerdrum.

Jeg hadde ingen forståelse for hvordan man kunne lage slike bilder, og da jeg var 30 år tok jeg bare mot til meg og kontaktet Nerdrum

Gunnar Haslund

– Oversetter malerier til hud

Gunnar Haslund fikk sin første tatovering i en alder av 17 og fra han var 20 har han jobbet som tatovør, men har alltid vært fascinert av Odd Nerdrums arbeider.

– Jeg hadde ingen forståelse for hvordan man kunne lage slike bilder, og da jeg var 30 år tok jeg bare mot til meg og kontaktet Nerdrum.

Gunnar Haslund

FIGURATIVT: Flere av Gunnar Haslund sine kunder vil ha portretter på kroppen og hans kunnskap om det figurative har kommet godt med.

Foto: Gunnar Haslund

Han fikk innpass hos kunstneren og lærte seg etter hvert de figurative teknikkene Nerdrum er kjent for. Men i stedet for å legge tatoveringsredskapene i skuffen for å satse fullt og helt på lerret, tok han lærdommen med seg i tatoveringsstudioet.

– Jeg lager portretter direkte på hud og kunne ikke gjort det slik hvis jeg ikke hadde gått i lære hos Nerdrum, forteller han.

Og han har truffet en trend i tiden:

– Realisme er mer inn, folk vil skulpturer og malerier oversatt til hud. Spesielt vil mange ha skaller, forklarer han.

Gunnar Haslunds tatoveringer

KONTAKTET MESTEREN: Da han var 30 år, tok jeg tatovøren Gunnar Haslund mot til seg og kontaktet Odd Nerdrum.

Foto: Gunnar Haslund

– Flere har lang kunstutdannelse

Han er ikke alene om å skifte kunstnerisk retning, men de fleste går motsatt vei, forteller Kari Kjelskau, leder i Norsk Tattoo Union.

Hun opplever oftere og oftere at kunstnere med lang utdannelse, blir tatovører. Det er både en sikker inntekt og for tiden svært populært. Tatoveringene blir flere, større og mer detaljerte og ikke minst er tatoveringer blitt mer anerkjent.

– Det kreves mye for å lage tatoveringer med høy kvalitet, det kreves at du skal være god til å tegne og flere og flere har kunstutdannelse. Dette er en trend vi har sett. Det er ikke lett å tjene penger på kunst, men det er lettere i tatoveringsbransjen. Vi synes det er veldig gøy at kvaliteten nå har blitt så skyhøy.

Kari Commandant Kjelskau I Norsk Tattoo Union er bekymret over uproffe tatovører

GØY: Kari Kjelskau i Norsk Tattoo Union synes det er et godt tegn at flere tatovører har lang kunstutdannelse.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Hun forteller at kundenes krav gjør at de også må henge med på utviklingen med bedre materialer, finere farger og høyere kvalitet på tatoveringene.

Selv om kunstnerne kaster seg inn i tatoveringsbransjen, er det fortsatt stor diskusjon om dette er kunst.

– Vi har vår nisje, vi utfører kunst på hud og får nye bestillinger hver dag. Det er kjempegøy, men ikke alle godtar oss som kunstnere og synes vi er lavmål. Uansett gjør vi vår greie og trives med det, sier hun.

Digger skaller

– Jeg liker skaller og da var det naturlig å gå til Gunnar, for det er han flink til, forteller Silje Dalen.

Hun er hos tatovøren for å få en hodeskalle på armen. Hun mener bestemt at det er kunst det han driver med.

– Selv vil han nok kalle seg kitsch-mann, men han er en kunstner som både er flink til tatovering og bilder malt på lerret, forteller hun.

Silje Dalen

KUNST: Silje Dalen mener tatoveringene hun får er kunst.

Foto: NRK

Han mener tatovører som Gunnar hadde fortjent mer anerkjennelse.

– De lager noe som er verdt å se, det bør de få anerkjennelse for, sier hun.

For Haslund var det utfordrende å gå fra hud til lerret.

– Nå er det vanskelig alt sammen, sier han lattermildt.

Her kan du se video av noen av tatoveringene:


Han forteller videre at selv om det er to forskjellige uttrykk, handler begge deler om et godt håndverk.

– Nå satser jeg like mye på begge deler. Jeg er like mye i atelieret som jeg er i studio og bruker like mye tid på det ene som det andre.

Gunnar Haslund

STARTET TIDLIG: Gunnar Haslund fikk sin første tatovering i en alder av 17. Han har alltid vært fascinert av Odd Nerdrums arbeider.

Foto: NRK

Spesielt mener han det er mulig å overføre figurativt tankesett over på hud, mens det er større utfordringer ved den abstrakte kunsten.

– Hva synes Nerdrum om at du tatoverer?

– Jeg tror han synes det er et bra håndverk og at han ser at det er håndverket som ligger til grunn.

– Jobber for kundene, ikke kuratorene

Han vil ikke kaste seg ut en diskusjon hvorvidt tatovering er kunst eller ikke.

– Så lenge det er håndverksbasert, er det kundene og ikke kuratorene som sier hva som er bra og ikke.

Sorgløs

FIGURATIVT: Gunnar Haslund mener det er mye å tjene på å være god figurativ når man skal oversette malerier til hud. Her et av hans bilder, Sorgløs.

Foto: Gunnar Haslund

Han tror ikke han er noe dyrere enn andre selv om han har en kunstbakgrunn.

– Det er generell timepris som fungerer over hele landet og så kommer det jo an på hvor lang tid man bruker. Alle har nok råd til dette.

Selv føler han seg privilegert som får jobbe med noe kundene vil ha.

– Jeg er veldig fornøyd med at folk vil bruke meg som tatovør og er jo privilegert i og med at folk vil bruke dette resten av livet, sier Haslund.

Nå har han gitt seg i kast med kulltegninger. En video av de kan du se her:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober