Emilie (11) har lett etter døden over hele verden

Peter og datteren Tonje drar på oppdagelsesferd rundt i verden for å undersøke hvordan døden griper inn i livene våre.

På sin vei møter de alle slags mennesker. Noen skal snart dø, noen er redde for døden, mens andre ler av den. Noen lever av døden, og andre blir inspirert av den.

– Var litt skummelt

I virkeligheten er det far og datter, André og Emilie Ellefsen, som spiller hovedrollene i «Døden, en serie om livet» som har premiére nå på søndag på NRK1.

Her kan du se klipp fra serien:

Serien tar for seg den fysiske døden, livet etter døden, døden og kreativiteten, dødsmarkedet og den politiske døden og er en blanding av fiksjon og dokumentar.

– Vi spiller roller, men er jo også oss selv i møte med døden, forteller pappa.

I det første programmet som sendes nå på søndag, får vi vite hva som skjer med oss når vi eldes og når vi dør. Mange mennesker går langt for å prøve å overvinne døden. Programmet ser på noen populære og noen tvilsomme overlevelsestrategier.

– Alle har hele tiden hatt fokus på at dette ikke skulle være skummelt for Emilie, sier André Ellefsen.

Sammen med datteren har han reist til flere land for å se nærmere på døden og temaer knyttet til den.

Emilie innrømmer at hun aldri har tenkt så mye på døden før hun og pappa fikk hovedrollene i den nye dokumentaren. Helt siden hun var ni år har de jobbet med dokumentaren.

Hun har vært med i flere reklamefilmer tidligere, mens pappa har hatt små skuespillerroller i forskjellige såpeserier, film og andre små tv-oppdrag.

• LES: Popkulturen vekker døden til live

– Skal jeg være med på et program om døden, tenkte jeg. Det var litt skummelt, men jeg var også veldig nysgjerrig, forteller hun.

– Setter seg i magen

NRK møter dem på en kirkegård, et sted de har vært ofte de siste to årene.

– Vi er godt vant til kirkegårder nå, smiler pappa, som sier at døden har vært et tema som hele tiden har vært til stede i livet. Og tanken på døden har satt seg i magen hvis han har tenkt for mye på den.

I disse to årene har det vært helt umulig ikke å snakke om døden.

– Nå har vi hele tiden blitt minnet på døden.

– Og jeg drømte litt om den i førsten, husker du det pappa? skyter Emilie inn.

De forteller begge at de har vært gjennom en prosess.

– Jeg hadde nok et forhold som mannen i gata, sånn at man nesten får angst, en intens følelse hvis man tenker for mye på døden. Men dette har vært bra for meg. Nå har jeg med meg døden som en liten skygge som jeg vet er der, men som er jeg tar under armen og tenker at er helt grei å ha med seg, smiler han.

Han og datteren Emilie har snakket mye om døden, og det synes de begge er viktig.

– Det hele har vært ganske spennende, forteller Emilie.

Hun har vært på en kirke full av knokler i Tsjekkia, på spøkelsesfestival i Taiwan og vandret blant femti lik på Gunther von Hagens utstilling Body Worlds i Sverige.

I tillegg har de vært i Danmark, USA, Mexico, England, Spania, Østerrike og Bergen.

– Jeg trodde alt som hadde med døden å gjøre var skummelt, men det er det ikke. Det er jo helt naturlig. Det er jo selvfølgelig trist med døden, men nå føles det ikke like trist lenger.

Hun forteller at venner og klassekamerater synes det er kult at hun er med i en serie om døden.

– Da jeg fortalte at jeg skulle være med i en slik serie, syne de det var gøy, sier hun.

All reisingen og samtalene om livets mysterier har ført far og datter nærmere hverandre.

– Det har vært spesielt å jobbe sammen og reise rundt i høyt tempo. Vi har lært mye om oss selv og om ulike lands forhold til døden.

– Har vært bra for oss

Regissør Eivind Tolås fikk ideen til dokumentaren allerede i 2003, og nå som hele dokumentaren er ferdig er han glad han befattet seg med temaet.

– Det har vært veldig bra. Det er jo et tema som alle har tenkt på i løpet av livet, mer eller mindre bevisst, sier han.

Også for han har dette vært lærerikt.

– Noe har man jo med seg fra før og vi er jo ikke mer eksperter enn andre. Vi har bare møtt en helt haug med folk som kan noe om sitt område og formidler det de kan.

Han sier videre at de har forsøkt å komme seg nærmere noen svar om døden.

– Vi sitter ikke på de endelige, store svarene, men har tilnærmet oss noen svar. Det har vært bra for oss og vi håper at andre får samme opplevelse, avslutter han.