– Facebook hadde blitt forbudt i dag

Bjørn Erik Thon tror Snowden-saken har hatt mye å si for folks forhold til sosiale medier.

Edward Snowden er siktet for spionasje av amerikanske myndigheter etter at han tidligere jobbet som datateknikker ved Central Intelligence Agency (CIA). Topphemmelige dokumenter har kommet på avveie og lekkasjene har satt søkelys på dataovervåking utført av myndighetene i USA.

– Snowden-saken har vist at mulighetene for å få ut opplysninger fra teknologigiganter som Facebook, Google, Microsoft og Apple er ganske store, sier han videre.

Stoler ikke på amerikanske tjenester

Vi befinner oss i en bygning omringet av piggtråd i Oslo. Der holder datafirmaet Jotta til. De mener deres konkurransefortrinn er at de setter sikkerhet høyt. Når kundene skal lagre filer, skal det være trygt og de har spesialisert seg på sikker lagring av data.

• LES: Når Facebook tar over livet ditt

Daglig leder og gründer, Roland Rabben, forteller at deres kunder ikke lenger stoler på de amerikanske selskapene.

– I USA har myndighetene gjennom antiterrorlovgivning fjernet rettsikkerheten og kan få lov til å få utlevert data uten en kjennelse. Våre kunder er spesielt opptatt av ikke å bli overvåket eller sett i kortene, forklarer han.

I Norge er ikke skepsisen mot overvåkning så stor, hvis den kan knyttes til antiterror-arbeid. Noe av æren kan Facebook få, mener Eirik Newth, som er aktuell med boka Overvåkningssamfunnet.

• LES: Facebook kan bli etterforsket etter manipulering av følelser

Ifølge tall fra Fritt ord svarte to av tre nordmenn at det er greit å bli overvåket på sosiale medier ved mistanke om et nært forestående terrorangrep.

Forfatteren mener sosiale medier, som Facebook, har gjort nordmenn vant til å bli overvåket.

– Jeg tror sosiale medier har bidratt til at vi aksepterer overvåkning. Overvåkning av andre er dessuten en viktig funksjon i Facebook - vi læres opp i å overvåke andre. Sosiale medier kan sees på som påvirkningsagenter for overvåkningssamfunnet, forklarer han.

– Unge opptatt av personvern

Han tror nordmenn flest er uberørt av Snowden-saken.

– Mange trekker fram Snowden og mener vi ble skremt. Blant annet en undersøkelse gjort i Norge viser dette. Men vi lar oss ikke påvirke av Snowden-saken, det viser tall hentet ut fra sosiale medier; de viser at våre vaner ikke har endret seg. Og det er det som teller, ikke hva vi sier når noen sier og spør, men hva vi faktisk gjør i hverdagen.

• LES: Slik tjener Facebook penger på deg

Han forteller at spesielt unge mennesker er opptatt av personvern.

– Det vi har sett en tendens til, er at yngre brukere velger programmer som skal gi dem bedre personvern, som Snapchat. Dette har gjort Facebook nervøse. Men dette handler mer om at foreldrene ikke skal se bildene deres, enn et opprop mot overvåkning.

Newth tror skillet mellom privat og offentlig overvåkning glir litt i hverandre.

– Snowden-saken viste at grensene mellom privat og offentlig overvåkning er i ferd med å viskes ut. Private tjenester som har overvåkning som en del av forretningsmodellen, som Facebook og Google, har jo vist seg å være viktige kilder til statlig etteretning. Så grensene er i ferd å viskes ut. Derfor er det ikke rart om folk sliter med å skille.

• LES: Foreldre slåss om barna på Facebook

Spesielt er vi opptatt av nytte på sosiale medier.

– Disse overvåkningstjenestene tilbyr forferdelig nyttige produkter, og da er vi villige til å bytte persondata mot tjenester vi finner veldig nyttige.

Men at vi risikererå bli overvåket, er det ingen tvil om.

– Etter amerikansk lov, er det fritt fram for amerikansk etterretning å overvåke alle som ikke er amerikanere. Men vi vet ikke helt sikkert om eposten din blir brukt av NSA. Men vi vet at e-tjenestene bygger enorme datalagere, så det er tydelig at de tar vare på mye data, men om de bruker dem, er vanskelig å si, forklarer Newth.