Hopp til innhold

Jens Breivik i strupen på 22/7-forfattere

– Spekulasjoner, halvsannheter og fiksjon, er ordene Jens Breivik bruker om bøker som omhandler sønnens terrorangrep 22. juli 2011.

Jens Breivik

FIKSJON: Jens Breivik anklager forfattere av bøker som ble gitt ut etter 22. juli for å komme med fiksjon og halvsannheter.

Foto: NRK

I boka «Min skyld? En fars historie» skriver Jens Breivik om sitt forhold til sønnen, massedrapsmannen Anders Behring Breivik. Han skriver også om sin reaksjon på terroraksjonen og rettssaken.

I tillegg angriper Breivik tre av bøkene som er gitt ut etter 22. juli, hvor han selv, sønnen og moren Wenche Behring Breivik er omtalt.

– Fikk ikke sjanse til å rette opp feil

Det er bøkene til Marit Christensen (Moren), Aage Borchgrevink (En norsk tragedie) og Geir Lippestad (Det vi kan stå for), som får det glatte lag av Jens Breivik.

«Min skyld? En fars historie»

FARENS HISTORIE: Jens Breivik har skrevet en bok om sitt forhold til sønnen.

«Det er skrevet bøker om Anders, om meg. Om Wenche. Nå som disse bøkene er skrevet, vil jeg gjerne si noe. Mye av det som er skrevet om meg og mitt forhold til Anders har vært spekulasjoner, halvsannheter og fiksjon. Mye av det er tatt ut av løse lufta. De som har skrevet disse bøkene, har ikke den samme kjennskapen til Anders og mitt forhold som jeg har», skriver han.

«Bortsett fra Åsne Seierstad har ingen av de andre forfatterne kontaktet meg. Men jeg er redd for å klage og for å kritisere, for selv om jeg på en måte er et offer for min sønns gjerninger, er jeg på ingen måte det største offeret. Det er så mange som har lidd så fryktelig mye mer.», fortsetter han.

Han skriver at i motsetning til Marit Christensen, Aage Borchgrevink og Geir Lippestad, var Åsne Seierstad (forfatter av boken En av oss) den eneste som ga ham sjansen til å se igjennom det som ble skrevet slik at han fikk en sjanse til å rette opp i feil.

Lippestad: – Uinteressant

Lippestad mener aldri det var interessant å kontakte faren.

– Jeg skrev ikke noe om relasjonen mellom far og sønn i min bok. Han hadde ikke hatt kontakt med sønnen sin på mange år, så det var ikke interessant.

Geir Lippestad, Anders Behring Breiviks forsvarsadvokat

GREIT MED BOK: Geir Lippestad var Anders Behring Breiviks forsvarer. Han mener det ikke var interessant for han å kontakte faren.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

– Hva synes du om at han skriver bok?

– Det tenker jeg at er helt greit.

Christensen: – Tilbragte for lite tid med sønnen

Marit Christensen mener Jens Breivik er irrelevant, siden han tilbragte så lite tid med sønnen.

– Jeg har ikke funnet så mye kritikk. Det han har sagt, er at jeg ikke tok kontakt med ham før jeg ga ut min bok. Det var det to viktige grunner til: Den første er at han har uttalt seg mye til norske medier før i tiden rett etter 22. juli, og den andre er at han har tilbrakt veldig lite tid med sin sønn, noe jeg fant ut etter at jeg ble kjent med terroristens mor.

Marit Christensen

SKREV MORENS HISTORIE: Marit Christensen sier hun fokuserte på det moren fortalte og valgte å formidle hennes historie.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Men var det ikke naturlig å kontakte ham?

– Nei, ikke i min sammenheng. Jeg skrev morens historie, og det er flere i den familien som kunne vært kontaktet, og som jeg etter råd fra forlaget og jurister og diverse konsuilenter kom fram til var riktig i denne sammenheng ikke å ta kontakt med. Dette var morens historie.

Borchgrevink: – Skjønner at han reagerer

Aage Borchgrevink ser ikke på Jens Breiviks omtale av hans bok som kritikk.

 Aage Storm Borchgrevink

SKJØNNER REAKSJONEN: Aage Borchgrevink forstår at faren til Anders Behring Breivik reagerer.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Han vil først understreke at han synes det er bra at farens versjon kommer ut og at han er et viktig vitne. Spesielt synes han det er interessant at han tar for seg rettssaken, noe han mener er en del av en større debatt.

– Hva tenker du om kritikken mot deg?

– Jeg skulle kanskje ha tatt kontakt med han, men han gjorde det klart gjennom media at han ikke ville ha kontakt med noen. Jeg forholdt meg til det og oppfattet det slik at han ikke var interessert.

– Hvorfor tok du ikke kontakt uansett?

– Jeg oppfattet det slik at materialet jeg hadde var tilstrekkelig, men jeg skjønner at han reagerer. Samtidig så var han tydelig på at han ville være i fred med sin sorg.

– Gjorde du noen forsøk på kontakt?

– Nei.

– Tok kontakt flere ganger

Åsne Seierstads håndtering av 22. juli-tragedien i bokform, får gode skussmål av Jens Breivik og hun sier følgende om jobben hun gjorde i forkant.

– Jens Breivik og jeg hadde en dialog under arbeidet med «En av oss». Det var viktig for boken min. Jeg kontaktet Jens Breivik flere ganger for å intervjue ham. Det ble i utgangspunktet avvist hver gang, siste gang per mail med henvisning til at han selv «drev og skrev».

Åsne Seierstad

LOT HAN LESE: Jens Breivik fikk lese gjennom kapitlene som omhandlet han.

Foto: Claudio Bresciani / TT / NTB scanpix

Hun forteller videre at hun gjorde et siste forsøk på kontakt.

– Jeg gjorde det klart for ham at jeg dermed kom til å måtte basere min bok på uttalelser fra andre og på skriftlige kilder. Mot slutten av arbeidet mitt gjorde jeg et siste forsøk på å få intervjue ham ved å sende ham alle kapitlene han var nevnt i, i sin helhet. Da fikk jeg svar. Han rettet opp i det han mente var galt, rettelser jeg godtok, og kom med noen nye opplysninger, som for eksempel at han holdt Wenche i hånden under fødselen. Utover det ønsket han fremdeles ikke å gi noe intervju, men kun kommentere det jeg allerede hadde skrevet, sier hun til NRK.

Brennpunkt: Fedrene. Sendes 20. desember 2011. Intervju med Jens Breivik, faren til Anders Behring Breivik.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober