Hopp til innhold

Fersk doktorgrad: – Marit Larsen er uekte

Flere norske kvinnelige artister er uekte og uærlige, påstår forsker som har tatt doktorgrad på musikken og imaget til Marit Larsen og Marion Ravn.

Jon MIkkel broch Ålvik og Marit Larsen

VIDEO: – Det er så teatralsk, iscenesatt og satt i barnets verden at hvis hun her er seg selv, så er hun egentlig et barn, sier musikkviter Jon Mikkel Broch Ålvik om artist Marit Larsen.

Musikkviter Jon Mikkel Broch Ålvik viser fram Marit Larsen-videoen «If a Song Could Get Me You» fra 2009, gitt ut da artisten var 25 år.

I videoen romsterer Larsen rundt i et slags rekvisittlager iført blant annet englevinger og leker seg med kostymene og gjenstandene.

– Det er godt mulig at det vi ser her, er Marit Larsen som er seg selv. Men det er så teatralsk, iscenesatt og satt i barnets verden at hvis hun her er seg selv, så er hun egentlig et barn, sier han.

– Framstår ikke som ekte

Musikkvideoer utgjør empirien Ålvik har brukt i sin ferske doktorgrad, sammen med intervjuer, presseoppslag, og plateutgivelser av og med Marit Larsen og Marion Ravn.

Jon Mikkel Broch Ålvik

FERSK DOKTOR: Musikkviter Jon Mikkel Broch Ålvik disputerer onsdag for doktorgraden der han har nærstudert Marit Larsen og Marion Ravn og deres imagebygging.

Foto: Terje Heiestad / UiO

Og påstanden hans er tydelig: Alt er ikke som vi tror hos mange kvinnelige artister her til lands.

– Marit Larsen er en av flere norske kvinnelige artister som bruker ord som «ekte» og «ærlig» for å beskrive seg selv, og de vil framstå som ekte og ærlige. Men det er ikke sånn de framstår for meg, sier han.

Marit Larsen ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK.

Forsket i tre år

Ålvik har i tre år nærstudert musikken til Larsen og Ravn – og hvordan de to har formet sine personligheter i offentligheten.

Dét har resultert i disputasen «Scratching the surface. Marit Larsen and Marion Ravn: Popular Music and Gender in a Transcultural Context», som han onsdag forsvarer ved Universitetet i Oslo.

For hvordan former egentlig en artist sitt image? Og er en artist «seg selv» bare fordi vedkommende insisterer i et intervju på at hun eller han er det?

Nei, er det kontante svaret til Ålvik.

Han mener Marit Larsen er et særlig godt eksempel på en artist med et konstruert «ekte» image, mens M2M-kollega Marion Ravn derimot bevisst søker å være «overdrevet».

– Vi regner med at popartister forteller oss sannheten om seg selv. Så når en artist som Marit Larsen påstår i intervjuer at hun er ekte, seg selv og ærlig, da tenker jeg som musikkforsker «ja, jeg hører hun sier det, men ingenting i musikken hennes bekrefter det», forklarer han.

Saken fortsetter under videoen.

Marit Larsens fiktive artistpersona kan ikke under noen omstendigheter kunne oppfattes som ærlig eller sann.

Jon Mikkel Broch Ålvik i «Scratching the surface»

– Popmusikk er upålitelig

Derfor mener Ålvik å kunne påstå at Marit Larsen er både uekte og uærlig.

– Hva er det vi ser som er dem, og hva er det som ikke er dem? Artistene prøver å skape et inntrykk av at det er mennesket bak artisten vi blir kjent med når de omtaler seg selv som ekte og ærlige. Men vi som publikum kan jo ikke vite det for sikkert, sier han.

– Men hvordan kan du påstå at Marit Larsen faktisk egentlig ikke er den hun presenterer seg som?

Faksimile Marit VG

– IKKE DEN EKTE LARSEN: Faksimile fra Marit Larsen i VG Helg 11. oktober 2008. I saken omtaler Larsen seg som «et husmoremne» og «20 prosent husmor». Ideen om at hun ønsker seg en husmortilværelse er stikk i strid med tempoet hun holdt som artist allerede på det tidspunktet, mener Jon Mikkel Broch Ålvik.

Foto: VG / Faksimile

– Populærmusikk er alltid en upålitelig kilde til hva som er et ekte menneske. Vi kan ikke slutte utfra lyden og bildene vedkommende velger ut hvordan han eller hun egentlig er.

– Så hvis vi i en avis ser Marit Larsen som husmoremne på kjøkkenet hvor hun forteller at hun elsker å bake muffins – er det da henne? Er dét den samme Larsen som når hun er på scenen opptrer som yrkesartist eller når hun sitter hjemme og fører regnskap for sitt eget firma? spør musikkviteren.

Kaller også Sørvaag uekte

Ålvik sier at han ikke har vært i kontakt med verken Larsen eller Ravn i forbindelse med forskningsarbeidet.

– Kanskje artisten og fansen vil mene at jeg burde gjort det, men da ville det blitt et feltarbeid og en helt annen avhandling, sier han.

Coveret til Hanne Sørvaags album "All Is Forgiven"

NORSK COUNTYARTIST: Coveret til Hanne Sørvaags album «All Is Forgiven» fra 2012.

Foto: Promo

Hanne Sørvaag

– ER BARE MEG SELV: Hanne Sørvaag sier at hun bare er seg selv på scenen, og at hun alltid har likt å pynte seg, opptre og få oppmerksomhet. Her på scenen under Spellemannprisen i 2013.

Foto: Ellingsen, Tommy / NTB scanpix
– Dette med å skape seg et tilgjort ekte og ærlig image, som du påstår, gjelder det også for andre norske artister?

– Flere kvinnelige norske artister begynte å omtale seg som «ekte» og «ærlige» etter at M2M og Marit Larsen populariserte det, sier Ålvik, og nevner Hanne Sørvaag som ett eksempel.

– Det er vanvittig teatralsk at hun går rundt med cowboyhatt på platecoveret og drar til Nashville og spiller inn plate i sjangeren country hvor ideen «her snakker artisten sant» er en betingelse når hun er egentlig en norsk countryartist som lager tekster på engelsk, utdyper han.

Ålvik spesifiserer at han ikke kan uttale seg om mannlige norske artister da det ikke er del av hans studiefelt.

Sørvaag: – Jeg er bare meg selv

Hanne Sørvaag sier til NRK at hun ikke synes Ålviks forskning holder vann.

– Jeg synes at dette virker som om mange av hans egne påstander, og det slår meg som mer synsing enn forskning. Det er ikke noe nytt at artister skaper seg et image, men jeg tror et image springer ut av måten personen er, sier hun.

– Jeg synes at kildearbeidet hans ikke er helt pålitelig. Han har hentet det fra media, ikke etter samtaler med artistene selv. I media blir aldri noe slik du egentlig sa det, og det er uheldig å sette utsagn fra intervju opp mot hverandre for å skulle bevise at en person ikke er den han eller hun egentlig er, legger hun til.

– Tror du mange kvinnelige norske artister spiller en slik uekte rolle i offentligheten?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er eksempler på mange ulike image i norsk musikk, men det er fordi artistene har forskjellige personligheter. Hvis et plateselskap velger å spille på visse egenskaper hos en artist, er det fordi de egenskapene ligger hos de artistene i utgangspunktet.

– Hvor nær er artist-Hanne den ekte Hanne?

– Den er veldig nær. Jeg har alltid vært glad i å underholde, å være i fokus, oppmerksomhet, fine antrekk og å pynte meg. Artistdelen er så stor del av meg at det er ikke særlig forskjell.

– Men for meg har det alltid vært viktig å være meg selv. Som en venn av meg sa, «er du deg selv, henter du fra en brønn som aldri blir tom». Det er kloke ord. Det er vanskelig å være konsekvent hvis du spiller på noe du egentlig ikke er, legger hun til.

Greve: – Imaget forlenger personligheten

Idol-dommer Gunnar Greve er gjennom selskapet MER manager for flere norske artister.

Esben Selvig ("Dansken") og Gunnar Greve (tv)

SKEPTISK TIL FORSKNINGEN: Gunnar Greve, her som Idol-dommer i 2012, stiller seg tvilende til konklusjonene i Jon Mikkel Ålviks doktorgrad,

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Han mener Ålvik tar feil når han sier norske kvinnelige artister spiller en annen rolle enn personen de egentlig er.

– Jeg tviler på det kommer som en stor overraskelse at de aller fleste artister spiller en rolle og har et image. Men jeg tror det imaget er en forlengelse av personligheten artisten allerede har, sier Greve.

– Du er manager selv. Hvor konstruerte er dine artisters image?

– De er ikke konstruerte. De er tydeliggjøringer og forsterkinger av de personlige trekkene som artistene allerede har.

– Forstår du hvis artister blir provoserte av denne doktorgraden?

– Ja, det forstår jeg veldig godt. Jeg reagerer med forundring og overraskelse over at en som driver med faglig forskning kan uttale seg så kategorisk om to personer uten å ha undersøkt den like viktige delen som imaget: personen selv, avslutter manageren og Idol-dommeren.

LES OGSÅ:

Lydverket forteller historien om Marit Larsen og Marion Ravn. Fra aller siste sending høsten 2012.

FRA M2M TIL LARSEN OG RAVN/RAVEN: Lydverkets Njål Engesæth så i tv-programmets aller siste sending i 2012 nærmere på hvordan Marit Larsen og Marion Ravns karriere utviklet seg etter M2M.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober