Hopp til innhold

Tror produktplassering vil heve TV-nivået

I disse dager vil den vanlige TV-seer merke at produktplasseringen har kommet til Norge. TV Norge mener produktplassering vil heve nivået på norsk TV.

Produktplassering i Idolfinalen.

TV 2 kjørte produktplassering på et av sine flaggskip, Idol. Her er det Coca Cola som får tv-tid sammen med Tone Damli, Esben «Dansken» Selvig og Kurt Nilsen.

Foto: Skjermdump TV2

Fra og med 1. januar 2013 ble produktplassering tillatt på de kommersielle tv-kanalene i Norge.

Regjeringen, med kulturminister Hadia Tajik i spissen, la til grunn at en gjennomføring av direktivet «bidrar til å styrke norske kringkastere og tv-produsenters vilkår».

Unntaket blir NRK, som fortsatt ikke får lov til å få inn penger ved hjelp av produktplassering. Dette kom i fokus da NRK-serien Lilyhammer måtte endres på grunn av ulovlig produktplassering.

– Forslaget vil dessuten bidra til at barn får et økt vern mot reklameinnhold i nye, internettbaserte tv-tjenester, sa kulturminister Hadia Tajik til DN.

– Vi er åpne med produkter vi selger

Nå kan norske tv-seere for første gang se effekten av gjennomføringen. På TV 2 har storsatsinger som «Idol» nå blitt merket med en «P» for produktplassering.

TV 2 og TV Norge får nå samme mulighet som TV 3 har hatt i flere år. Sistnevnte er underlagt britiske kringkastingsregler.

Konsept- og sponsorsjef i TV2 Konsept, Espen Barås Bye, er glad for at TV 2 endelig kan si ifra om hva den kommersielle TV-kanalen selger.

– Det har vært mye rar sponsing før denne regelen kom på plass. Nå er vi åpne med produkter vi selger. Sånn at vi i marked og de som jobber redaksjonelt vet hva vi jobber med, sier Bye til NRK.no.

Konseptsjef i TV Norge, Terje Braathen, mener produktplassering vil heve nivået på norsk TV.

– Vi ser at de nye mulighetene for produktplassering kan heve kvaliteten på innholdet og ikke minst virkeliggjøre produksjoner som ellers ikke ville blitt realisert. Vi har tiltro til at dette markedet vil gi vesentlige bidrag til produksjoner innenfor drama, slik at vi nå også i Norge kan arbeide under de samme forutsetningene som andre, skriver Braathen i en mail til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ungt marked

Alt for Norge

TV Norge vurderer produktplassering i tv-serien «Alt for Norge».

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Selv om TV 3 har holdt på med produktplassering i flere år, beskriver flere kilder i TV 2 og TV Norge fortsatt markedet som veldig ungt.

– Det første halvåret har i hovedsak vært et innsalgsår for høsten og 2014. Salget har vært bra, men det er tydelig for oss at markedet trenger å modnes. Når dette markedet får satt seg, mener vi produktplassering kan dekke mellom 10 til 20 prosent av kostnadene på de store, lokale produksjonene, mener Braathen.

Konseptet produktplassering er spesielt godt kjent i USA, der store selskaper betaler villig for å snike inn produktene sine i filmer, serier og andre tv-produksjoner.

Av alle de 34 filmene som havnet på førsteplass på «box office»-lista (billettsalg) i løpet av 2012, var Mercedes-Benz-biler synlig i ti av dem.

– Markedet består av mange internasjonale aktører, derfor er dette godt kjent, sier Bye.

Lite penger – foreløpig

Førsteamanuensis på Markedshøyskolen og ekspert på produktplassering, Lars Erling Olsen, understreker at vi fortsatt bare har sett den spede begynnelsen.

– Jeg tror det kommer til å bli en del, men ikke for mye. Man erstatter jo ikke TV-reklame med produktplassering, det er bare noe nytt, sier Olsen til NRK.no.
Han synes ikke de kommersielle TV-kanalene har tatt helt av ennå.

– Jeg synes ikke det er en dramatisk vekst. Man får et nytt virkemiddel, folk prøver det ut. Det blir veldig interessant å se om et par-tre år, når dette har fått satt seg litt.

En av grunnene til at det norske TV-tilbudet foreløpig ikke har blitt tapetsert med produktplassering, kan handle om kroner og øre.

– Foreløpig er det snakk om småpenger. Det er mye penger i det i USA, men der borte har de holdt på veldig lenge, sier Olsen.

TV 2-Bye bekrefter Olsens mistanke.

– Det er ikke ekstremt ennå, men vi tjener penger på det. Jeg vil ikke gi noe tall i antall millioner. Men vi er langsiktige, og det tar tid før vi tjener mye penger på det, forteller han.

– Det vil bli økende produktplassering

En ting er sikkert: i tiden fremover vil norske TV-seere bli utsatt for produktplassering i større og større grad.

TV 2 har allerede hatt produktplassering i programmene Idol, Dag, På hjul med Dag Otto, Grottenveien 1 og Skal Vi Stupe.

– Vil det bli økende produktplassering på TV 2?

– Ja, det vil det nok. Men jeg tror ikke du vil se det overalt på TV 2. Nå har vi fire-fem programmer som har produktplassering. Det vil øke noe, men jeg tror ikke seeren vil oppleve det som masete, sier Bye.

Det samme gjelder for TV Norge, selv om Braathen understreker at det ikke vil gå ut over det redaksjonelle.

– Inntektspotensialet er stort for programmer som 71 grader nord, Trinny og Susannah – oppdrag Norge, Alt for Norge og Sinnasnekker'n, samt humorsatsingen vår. Det er imidlertid et helt ufravikelig krav at det redaksjonelle alltid har fortrinn og at det endelige produktet er fullgodt, for at produktplassering skal fungere.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober