– Dobbeltmoralen er absurd

Journalist og blogger Marta Breen kritiserer KK for å sende ut dobbeltbudskap. I et ferskt innlegg på sin egen blogg, skriver hun:

«6 av 10 kvinner er misfornøyd med kroppen, kan Norges største kvinneblad, KK, fortelle oss. De viser til en britisk undersøkelse. (...) Etter en liten rundtur på KKs nettsider kan jeg ikke si meg forundret over hvordan det selvkritiske fokuset på kroppsdeler forplanter seg».

Burde gått foran som et godt eksempel

KK trekkes frem som eksempel fordi Breen mener at de som Norges største kvinneblad burde gått foran som et godt eksempel. Hun legger likevel ikke skjul på at det er flere i samme båt.

– KK er ikke alene om denne typen dobbeltbudskap – det er et gjennomgående trekk ved alle kvinnebladene, sier Breen til NRK.no.

Krigen om kvinnekroppen

– Det ligger nok ikke noen bevisst tanke eller strategi bak, og det er litt av problemet, sier Breen.

Breen mener bladene aldri tar standpunkt til det hun kaller krigen om kvinnekroppen, og hun synes schizofrenien i dem er absurd.

– I det ene øyeblikket skriver de bekymret om skjønnhetstyranni og anoreksi, men på neste side handler det om juicedietter og slanking.

– Jeg tror at det i dag kunne ha vært marked for et blad som i større grad sto på kvinners side mot det kommersielle utseendepresset, sier Breen.

Kjenner seg ikke igjen

Digital redaktør i KK, Kristin Hauge, kjenner seg ikke igjen i bildet Breen gir i blogginnlegget. Hun viser til andre saker de har skrevet som viser variasjon i både bilde og sak.

De handler blant annet om hvordan du minsker risikoen for livsstilsdiabetes, oppfordring til å bli med på KK-mila, hvordan det er å bli enke i ung alder, «flink pike»-syndromet, og motesaker med XL-modeller.

– Vi føler oss ikke truffet av denne kritikken, og synes ikke at vi motsier oss selv med sakene vi skriver. Vi viser tykke og tynne kropper om hverandre, og skriver om alt fra selvfølelse til kropp, trening, kosthold, psykisk og fysisk helse, forteller Hauge til NRK.no.

Hun kaller Breens innlegg en helt vanlig meningsytring, og har ikke noe mot at folk har sine meninger. Men Hauge tror ikke det kun er kvinneblader som KK som påvirker kvinners selvkritiske syn på seg selv.

– Vårt totalkonsum av ulike medier og reklame påvirker oss på ulikt vis. Kvinneblader som KK gir kvinner et velfortjent pusterom i hverdagen – med nytte, påfyll og inspirasjon for hode og hjerte.

– Vi har 300.000 lesere i uken som er veldig fornøyde med det de får. Vi skriver om det kvinner er opptatt av, og gir oss tilbakemelding på, sier Hauge.

Gir problemer og løsninger

Sykepleier og skribent, Ingeborg Senneset, som tidligere har slitt med angst og anoreksi, synes dobbeltkommunikasjonen fra kvinnebladene er et viktig emne. Hun sammenligner disse bladene med dårlige kjærester, og skrev følgende kommentar til Breens blogginnlegg:

«Holder damene knyttet til bladene lik en psykopat holder partneren avhengig: Trykker ned, trøster og løfter opp, trykker ned. Genialt $»

– Damebladene gir oss ikke bare problemer, de gir oss løsninger. Konseptet er genialt, sier Senneset til NRK.no.

Hun finner det verdt å bemerke at kvinnene i undersøkelsen ikke nødvendigvis er representative for norske kvinner. Respondentene er medlemmer ved en diett- og treningskjede, noe som betyr at de kan være både bedre og verre enn den norske gjennomsnittskvinnen.

Etterlyser ærlighet

Senneset oppfatter KK er nærmere normalaksen hva utseende på modeller angår, enn ekstremvariantene av moteblader. Hun mener likevel at kvinnebladene bør ha en respekt for påvirkningen eksponeringen for idealer har på leseren.

– Jeg tror på ingen måte dameblader som KK alene kan ilegges skyld for kvinners selvtillit eller mangel på sådan. Det er for øvrig mulig at damemagasinene må dele skylden blant annet med hvor bra vi har det – kanskje er vi så høyt oppe på behovspyramiden at lufta er så tynn at vi ikke klarer å tenke at kropp ikke er det viktigste, sier hun til NRK.no.

Nå etterlyser hun en ærlighet på at bladene har funnet det hun kaller et konsept som gir klingende kroner i kassa ved å avstandsmishandle kvinners forhold til egen kropp, og samtidig lokke med lekre løsninger og lovnader om et bedre liv – bare de fikser det bladet har fortalt dem må fikses.

– Denne ærligheten er en endring jeg ville syntes var spennende, men ser som lite sannsynlig at vil dukke opp. Bladene er, lik den dårlige kjæresten, tross alt avhengig av et visst appeal. Endringen må komme fra kvinnene selv – som må ta ansvar, gå ut av forholdet, på godt og vondt, og eventuelt finne en ny partner, understreker Senneset.

• Les også: Oppskriften på størrelse null

En hårfin balanse

Runi Børresen er førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og fagansvarlig på spiseforstyrrelser i Sunn Jenteidrett. Hun er enig i at det finnes en dobbeltmoral i kvinnebladene, og synes det blir enormt mye av det til tider. Det gjelder også hele samfunnet ifølge henne. Hun mener resultatet blir total forvirring.

Etter 30 års arbeid med spiseforstyrrelser, er det som slår henne mest det enorme tilbakeslaget som har vært i forhold til jenter, kropp og utseende. I perioder med mye fokus på lavkarbo får hun henvendelser fra jenter som er livredde.

– De greier ikke å vurdere ut fra sine egne behov. Det slår mot deg hele tiden: På den ene siden skal det bygges selvfølelse og selvtillit, mens på den annen side er det nettopp det at du er hvordan du ser ut, sier Børresen til NRK.no.

Studier viser at de som er i en overgangsfase fra puberteten, eller de som fra før er misfornøyd med kroppen sin, får et enda mer negativt syn på seg selv etter eksponering for reklame og annen informasjon. De som allerede var fornøyd blir kanskje mer selvkritisk, men det rokker ikke ved egenverdien deres.

– Det er en hårfin balanse her. Det vi vet er at de som blir aller mest påvirket er dem som fra før er utrygge. Vi ser også i undersøkelser gjort på studenter at idealer som er for ekstremt tynne så har ikke det spesielt negativ effekt, sier hun.

Leserne skal ikke være redde

Børresen synes likevel at kvinnebladene bør være mye mer bevisst på hva de legger frem og hvordan de gjør det. For henne blir det feil at leserne skal være redd for å gjøre ting feil, eller redd for å ta feile valg.

– Det er ikke greit å si at sånn er det bare, det må vi leve med. Det er hva man velger å fokusere på. Er det at så og så mange er misfornøyd med alt, eller skal de skape en trend hvor de fleste er fornøyd med seg selv akkurat slik de er?, spør hun.

I tillegg peker hun på klikktrenden, og mener i motsetning til Breen at det hele er strategi fra bladenes side. Hun tror også at blogger og sosiale medier er med på å flytte grensene – en utvikling som ifølge henne drar i veldig negativ retning.

– I starten var det en tid da man var mer bevisst på hvordan kvinner ble profilert og markedsført. Nå er det en kroppsfiksering og seksualisering av en annen verden, understreker hun.

Nå håper hun det beste og frykter det verste for utviklingen fremover. Men understreker at de unge må få opplæring i forbrukeratferd og markedsføring, slik at de får en forståelse for det som skjer i mediene, hvordan det skjer og hvorfor man blir påvirket.