Hopp til innhold

– Denne stilen er erklært død

Dagens kvinnelige ledere bør sprite opp jobb-garderoben og la den svarte dressjakken ligge igjen hjemme hvis de ønsker å fremstå som moderne og selvsikre sjefer, mener ekspert.

Kvinner i mørke drakter

Elisabeth Grieg, administrerende direktør i Grieg International, kunnskapsminister Kristin Halvorsen og konserndirektør i Telenor, Hilde Tonne tyr ofte til mørke og formelle klær.

Foto: NTB Scanpix

Dagny Thurmann-Hoelseth

Fargeekspert Dagny Thurmann-Hoelseth holder foredrag om 'power dressing' for norske ledere.

Foto: Privat

– Høsten 2012 ble stilen med mørke, formelle farger erklært død, og det er ganske tydelig at vi er på vei inn i noe helt nytt, forteller fargeekspert Dagny Thurmann-Hoelseth til NRK.no.

Såkalt «Power dressing»gjorde sitt inntog på 70-tallet da kvinner i maktposisjoner ikledde seg dress og konservative drakter for å få mer autoritet i jobbsammenheng.

Se i Nett-TV: Dokumentarserien «Kvinne 2013»

Selvsikre ledere

I løpet av 1990-tallet endret stilen seg den vi kjenner til i dag, såkalt «corporate dressing». Fortsatt mørkt og formelt, men med litt bedre passform. Dette er det imidlertid slutt på nå, hvis vi skal tro Thurmann-Hoelseth.

33-åringen jobber til daglig som kreativ leder i Fargerike, men hun har også bachelorgrader i pedagogikk, informatikk og sosiologi. Denne kunnskapen bruker hun når hun holder foredrag for norske ledere om nettopp «power dressing».

– Forskning viser at menn mener kvinner som kler seg i sort er mer medgjørlige og enklere å ha med å gjøre.

Dagny Thurmann-Hoelseth
Hadia Tajik

Hadia Tajik tok imot dronning Sonja ikledd en lilla bluse.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / NTB scanpix

– Vi ser nå at det kommer en ny generasjon kvinnelige ledere som er sikre i rollen sin og ikke redde for å vise hva de står for. Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Hewlett-Packard Norge, NHO-direktør Kristin Skogen Lund og kulturminister Hadia Tajik er eksempler på ledere som er flinke til å kle seg i farger, sier Thurmann-Hoelseth.

NRK Ytring: Er vi egentlig moteslaver?

Sort er utdatert

Sort, grått og beige er ifølge henne farger som bør unngås fordi det er intetsigende farger som gjør deg til «én i mengden». I tillegg mener Thurmann-Hoelseth at sorte klær utstråler et helt feil budskap når det gjelder moderne lederstil.

– Sort står for en autoritær lederstil som utstråler avstand og er vanskelig å tilnærme seg. Dette er en utdatert måte å lede på – dagens leder skal være utadvendt, vennlig og løfte frem nye talenter, mener 33-åringen.

Michelle Obama får mye av æren for å ha inspirert kvinner til en mer feminin og fargerik lederstil. Den amerikanske førstedamen er ofte å se i farger som gult, grønt eller rødt både i private og offisielle sammenhenger.

– Michelle Obama fremstår som en svært sterk, selvsikker og feminin kvinne, og er nok et forbilde for mange. Flere og flere omfavner den nye stilen her i Norge, og det er en voldsom endring på gang, mener fargeeksperten.

Michelle Obama

Michelle Obama kler seg gjerne i farger.

Foto: AP/ntbScanpix

Les også: – Norske politikere har mye å lære

Pass opp for fallgruver

Det er imidlertid noen fallgruver man må passe seg for hvis man har planer om å oppgradere garderoben.

– Husk at det fortsatt skal være i en formell setting. Velg gjerne fargerike klær, men behold klassisk form og fasong på plaggene.

Ifølge Dagny Thurmann-Hoelseth bør du unngå den pikeaktige femtitallskjolen hvis du ønsker å beholde en viss autoritet.

– Du skal ikke være søt og yndig, men sterk og selvsikker.

Forskjellige kulturer

Trendforsker Gunn-Helen Øye er helt enig i at det er en ny klesstil som nå sprer seg blant kvinnelige ledere. Hun peker imidlertid på at det er viktig å holde tungen rett i munnen hvis man har en jobb der man må forholde seg til forskjellige forretningskulturer.

Gunn-Helen Øye

Trendforsker Gunn-Helen Øye mener fargerike ledere er et norsk fenomen.

Foto: FBI / NRK

– På den ene siden ser vi de som kler seg mykt og feminint, men i korrekte neddempede farger. På den andre siden har du de som virkelig tar det helt ut med mer farger. Hadde de hatt et møte med noen i det engelske finansmiljøet, for eksempel, ville de ha blitt overrasket over at denne personen satt i en toppjobb, mener Øye.

Les også: – Utfordrer ikke skjørtelengden

Selv om Michelle Obama er en stor inspirasjonskilde for kvinnelige ledere i dag, tror ikke trendforskeren at den juristutdannede førstedamen hadde kledd seg slik hvis hun var partner i et amerikansk advokatfirma. Ifølge Øye er trenden med fargerike ledere mest et norsk fenomen.

– Selv synes jeg det er positivt og på tide at vi ser kjønnet, og det er godt at ikke lenger alle kler seg som menn i dress, legger hun til.

Klær er viktig

Men hvorfor er egentlig klærne vi har på oss så viktige, er du ikke en like god (eller dårlig) leder uavhengig om du kler deg i svart eller korallgrønt?

– Klær er viktig. Vi bærer mye verdier gjennom hvordan vi kler oss. Bommer du helt på kleskoden i det miljøet du hører til, vil andre automatisk trekke i tvil kunnskapene og lederstilen din, forklarer Øye.

Inga Marte Thorkildsen

Kristin Halvorsen og Inga Marte Thorkildsen med henholdsvis rød jakke og rød veske.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Hun synes norske ledere generelt er flinke til å kle seg, og trekker spesielt frem Inga Marte Thorkildsen som et godt eksempel.

– Som minister er hun alltid stilig, men korrekt kledd. I stedet bruker hun forskjellige farger på veskene sine som en signaleffekt, roser trendforskeren.

– Mitt hovedinntrykk er at norske kvinnelige ledere skjønner kleskodene og leker med dem, uten å tråkke over grensene.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober