Hopp til innhold

Nordmenn ser mindre på TV

Vi bruker mindre tid foran TV-skjermen og mer tid på internett.

Barn ser på tv

Spesielt barn og unge brukte betraktelig mindre tid på TV-seing i 2012 enn året før.

Foto: Colourbox.com

Andelen av befolkningen som ser på TV en gjennomsnittsdag, har holdt seg nokså stabil de seinere åra. Fra 2011 til 2012 sank andelen imidlertid fra 81 prosent til 77 prosent.

Også tiden vi bruker til TV-seing, har sunket betydelig, ifølge Norsk mediebarometer fra 2012. Høyest seerandel har unge og eldre, de eldre bruker mest tid. Det er størst oppslutning om nyheter, TV-serier og sport.

Færre papiraviser

I 2012 leste 55 prosent av befolkningen mellom 9 og 79 år én eller flere papiraviser en gjennomsnittsdag, mot 63 prosent ett år tidligere. Denne utviklingen har pågått lenge. I 1997 var andelen papiravislesere på 84 prosent.

62 prosent hadde avisabonnement i 2012, en nedgang fra 68 prosent i 2011.

Andelen som bare leser trykte aviser en gjennomsnittsdag, har sunket fra 69 prosent i 2001 til 28 prosent i 2012. I samme periode har andelen som bare leser nettaviser, økt fra 2 til 22 prosent, mens andelen som både leser trykte aviser og nettaviser, har økt fra 9 til 27 prosent.

Andelen som generelt leser aviser, det vil si enten papir- eller nettaviser, var 77 prosent i 2012. Denne andelen har vært tilnærmet uendret siden 2001, da andelen var 79 prosent.

Mer enn én av fire unge leser kun nettaviser

Blant personer mellom 16 og 24 år er det mer enn dobbelt så mange som leser nettaviser som leser trykte aviser i løpet av en dag.

I aldersgruppen 25- 44 år er det også en stor overvekt av nettavislesere i forhold til papiravislesere. I de to nevnte aldersgruppene er andelen som leser nettaviser høyest i befolkningen, med 65 prosent per døgn.

Aviser - norske

Aldri før har vi brukt så mye tid på internett som i 2012. Men antallet brukere flatet ut. Papiravislesingen går rett ned.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Andel internettbrukere flatet ut

Kanskje har Norge nådd sitt metthetspunkt i antall internettbrukere. Når det gjelder andelen av befolkningen som bruker internett var det ingen økning mellom 2011 og 2012. Begge årene var andelen på 80 prosent.

Tiden brukt til Internett har derimot økt, fra 86 minutter i 2011 til 95 minutter ett år etter. Aldri har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på Internett. Økningen gjelder for alle aldersgrupper og begge kjønn.

Mediebarometer 2013 grafer

Vi lytter mer på radio

60 prosent lyttet til radio i løpet av et døgn i 2012. Dette var en økning fra 55 prosent året før. De godt voksne lytter mest til radio

Artikkelen blir oppdatert.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober