– Som en gjeng uflidde røvere

Ellen Marie Næss er arkeolog og kunnskapsformidler på Kulturhistorisk museum, Vikingskipshuset. Nå har hun sett den første episoden av tv-serien «Vikings», laget for History Channel. I Norden kan du se den på HBO.

• Les: Første klikk på «Vikings»

På rollelisten står blant andre Gabriel Byrne, som spiller en mektig vikinghøvding. Den yngre bonden og krigeren Ragnar drar på vikingtokt og jakter på nye sivilisasjoner i vest.

For arkeologen er det mye som skurrer, selv om hun synes episoden var spennende og morsom.

– Veldig shabby

– Jeg synes de ser ut som en gjeng uflidde røvere. Vikingene likte å pynte seg. De elsket «bling» (smykker). I serien representerer de nok en slags øvre middelklasse. Da burde de hatt velsydde og fargeglade kjortler, ikke fillete brune klær med en pelsjakke over, sier Næss.

Arkeologen reagerer også litt på at «Vikings»-produsent Michael Hirst blander inn ting fra middelalderen.

– Det er jo et spenn på 5–600 år mellom middelalder og vikingtid. Handlingen i «Vikings» foregår i Skandinavia på 800-tallet. Første episode starter med et kjempeslagsmål. Så kommer ravnene. Det liker Næss godt, for det er nærmere virkeligheten.

– Som en mafiaboss

– Vikingtiden var utrolig voldelig. De slåss hele tiden. Ravnene var Odins fugler, de varslet død. Det er kanskje ikke helt tilfeldig, for det blir vel mye død utover i denne serien, tror Ellen Marie Næss.

Hun forteller at samfunnet på 800-tallet var et samfunn uten sentralmakt. Mange småkonger slåss mot hverandre. De opererte likevel med et gave- og gjengaveprinsipp.

– Man gir en gave og forventer å få noe tilbake. Høvdingen, eller skurken i serien, oppfører seg litt som en gudfar eller mafiaboss. Han tror han kan få ting uten å gjøre gjengjeld. Det synes jeg skurrer, sier Næss.

– Søt og grei kjernefamilie

I «Vikings» møter vi det Næss kaller «en søt og grei kjernefamilie», mor, far, jente og gutt. Men kjernefamilien er en nokså ny konstellasjon.

– I vikingtiden er det storfamilien med venner og treller som er det vanlige, sier hun.

Det handler også om kjærlighet og troskap, men det finnes ingen kjærlighetsbrev i sporene etter vikingene. Potteskår og skjeletter forteller ingenting om menneskenes hjerter. Arkeologen velger likevel å tro på Sigrid Undsets ord:

– Det er jo det som gjør arkeologi så spennende. Hvor mye har vi egentlig forandret oss gjennom århundrene? Jeg tenker at det også må ha vært kjærlighet, sjalusi og drama, sier Næss.

Burde folk dra på Vikingskipshuset fremfor å se «Vikings»?

– Alle burde ta en tur til oss og se på de ekte sakene, så kan man kose seg med fortelling og drama etterpå. Men tro ikke at det du ser er ekte.

Skipene i serien ligner ordentlige vikingskip, men de ekte er finere, mye mer elegante og langt mer troverdige, sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss.