Hopp til innhold

Her tester Kalvø ytringsfriheten

Satiriker Are Kalvø vil stille til valg som konge og utforme ny Grunnlov, og spør nordmenn om hva som bør endres i en ny serie på NRK. Se første klipp fra serien her.

Are Kalvø, Sturle Vik Pedersen og Martin Gaupås Johansen fra 5080 Nyhetskanalen stilte seg opp på et torg i Bergen og hyllet Vålerenga. Hvordan takler bergensere det?

SE VIDEO: Are Kalvø tester ytringsfriheten

«Riksforsamlinga» er en ny TV-serie som starter på NRK1 mandag. Satirikeren og humoristen Are Kalvø har det siste året gjort grundig arbeid for å forsøke å finne ut av om folk vil ha kongetittelen på åremål, hva folk faktisk synes er viktig, og hvordan Grunnloven ville sett ut om den ble skrevet i dag.

Kalvø har tidligere skrevet for og deltatt i radioprogrammet «Hallo i uken», og han har skrevet flere bøker med vennlig samfunnskritikk. Men noe så stort og grunnleggende som Grunnloven har han aldri forsøkt seg på. Før nå

– Jeg hadde et sterkt ønske om å bidra litt. Jeg har aldri vært med på noe stort, som å bygge land, eller lage grunnlov. Og hvis man vil være med på noe sånt må man gjøre det selv. Det gjorde jeg, i all beskjedenhet, på vegne av vår tid, og på vegne av vår generasjon, sier Kalvø til NRK.no.

LES OGSÅ: – Grunnloven gått ut på dato
LES OGSÅ: Her er vinnerne av Komiprisen 2011

Vil rette feilene i Grunnloven

Kalvø mener det har skjedd en del positive ting i løpet av de siste 200 åra, og at det er en del ting Eidsvollsmennene tok feil om.

I det nye programmet reiser Kalvø rundt i Norge for å finne ut av hva folk egentlig mener om Grunnloven nå. Både for å høre hva de sier, og gjennom å utføre eksperimenter for å finne ut hva de egentlig mener, når de ikke blir spurt direkte.

Are Kalvø klar for «Riksforsamlinga»

Are Kalvø stiller også spørsmål om hvorvidt kongefamilien bør eksistere i sin nåværende form, eller om stillingen skal lyses ut på åremål. Kalvø er selv ikke helt fremmed for å søke.

Foto: Henrik Brattli Vold / NRK

Han har snakket med alle han har møtt, og med minoriteter de ikke visste eksisterte i 1814, og som kanskje ikke engang fantes da.

LES OGSÅ: – Det er oss to mot Are Kalvø
LES OGSÅ: Norges første fotballopera tek form

– Jeg har tatt på meg å rette opp alle feilene som ble gjort i 1814, og prøve å finne av om folk i dag kan utføre et sånt eksperiment, sier han.

– Mener folk de gjorde mange feil i 1814?

– Nei, de gjorde et enormt arbeid, og det er mye der som har stått seg, og jeg har selv tenkt veldig få tanker som kommer til å stå seg om 200 år, så sånn sett er jeg imponert. Mye av det grunnleggende er på plass, som demokrati, og rettssikkerhet og trykkefrihet, sier han.

– Men de gikk på en del smeller, som at det var forbudt med jøder, som det sto i paragraf to i den gamle grunnlova. Og at stemmerett var forbeholdt enkelte menn over 25 år.

– De vil le av oss om hundre år

Grunnloven er selvsagt blitt endret etter 1814, men Kalvø mener den kanskje bør endres ytterligere.

– Det er ingen grunn til å gå ut fra at det vi har nå er det rette eller det beste. Ting blir forandret hele tiden, litt etter litt, så vi befinner oss i en overgangsfase. Det finnes garantert bedre måter å styre et demokrati på, sier han.

– Om hundre år vil folk helt sikkert le av måter vi driver demokrati på i dag. Det er ikke veldig framtidsretta å møte opp i en gymsal, brette en papirlapp og legge den i en deformert postkasse.

Stort sett er de fleste Kalvø har snakket med, enige om at det gjøres mye riktig i Norge, og de virkelig store debattene uteblir. Som innvandringsspørsmålet, som har opptatt en liten, men støyende minoritet på nettet.

Kalvø retter seg derimot mot den tause majoriteten, menneskene som stort sett er fornøyde med jobben de rødgrønne gjør i regjering, som trives med NRKs programtilbud, som er innvandringsoptimister, og som ikke har sterke antipatier mot verken Brann eller Vålerenga. Og som et resultat blir temmelig usynlige i nettdebattene.

Fikk kjeft i Bergen

Kalvø sier han gikk til prosjektet med et åpent sinn, men at det var lite han kunne gjøre med nordmenns forutinntatte holdning til ham.

– De fleste har svart ærlig, åpent og litt morsomt. Men vi har også fått kjeft, sier han.

– Hvorfor det?

– Det var da jeg hadde stilt meg opp med med Sturle og Markus (fra 5080 Nyhetwskanalen, journ. anm) opp på et torg i Bergen og sang Vålerengasanger, for å teste ytringsfrihetens grenser. Det var litt engstelse i gruppa den dagen, sier han.

Programmet inneholder en rekke tester av våre verdier, og det er Markus Gaupås Johansen og Sturle Pedersen Vik, kjent for 5080 Nyhetskanalen, som hjelper til. De tre har tidligere samarbeidet på flere prosjekter.

Det viste seg ikke å være vanskelig å få sære opplevelser.

– I programmet vårt om religion gikk vi rundt i Bodø for å overtale folk til å dra på gudstjeneste, for å se om folk ville ha en folkekirke, slik det står i den gamle Grunnloven. Ganske mange åpner døra og argumenterer seriøst med en fyr de ikke kjenner, og som bare ringer på og spør hva de synes om gudstjeneste. Det synes jeg er ganske sært, men også ganske fint, sier han.

Are Kalvø prøver å få bodøværingene til å delta i søndagsgudstjeneste.

Are Kalvø prøver går på hjemmebesøk for å få folk til å gå i kirken.

Willloch slaktet ideen

Underveis i produksjonen av serien møtte Kalvø mange personligheter, med sterke og mindre sterke meninger om Kalvøs prosjekt.

Blant de sterkeste kritikerne fant han tidligere statsminister Kåre Willoch, som ifølge Kalvø mente det hele var en dårlig idé.

– Han ville jo ikke bare kaste alt det gamle på båten. Man skal bygge på det beste.

– Men er det ikke det du gjør?

– Joda, og jeg tar jo imot gode råd, og hører på de jeg snakker med. Til og med de som er mot meg, sier han.

Programmet starter på NRK1 mandag 21.30.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.