Viruset kan være framprovosert av mennesker

Det var nok hektisk aktivitet på matmarkedet i Wuhan denne dagen i desember. Det yret av liv i de forskjellige bodene.

Levende høns, ender og griser i bur. Noen av dem ble slaktet på stedet før de ble overlevert kunden.

På dette markedet i Sentral-Kina ble det også solgt andre typer dyr. Ville dyr. Disse dyrene er mer eksklusive og brukes blant annet i tradisjonell kinesisk medisin.

Men de ville dyrene har også en annen egenskap: De er ofte bærere av virus.

Vi vet ikke hvem som var den aller første som ble smittet av koronaviruset. Pasient null. Men det vi vet, er at blant de 41 første som ble smittet, hadde 27 av dem vært innom markedet i Wuhan, ifølge medisintidsskriftet The Lancet.

Korona kom trolig fra de ville dyra.

Ingen overraskelse

Det smittsomme viruset har kommet som et sjokk på verden, men ingen burde være overrasket.

Rundt to tredjedeler av alle smittsomme sykdommer hos mennesker har nemlig opprinnelse hos dyr.

Dette gjelder ikke minst verdens mest fryktede virussykdommer. Flere av dem har hatt store utbrudd de siste 20 årene:

– Vi har ikke immunitet for bakterier og virus fra dyr. Derfor blir disse virusene spredt utover og fører til stor sykdomshyppighet, sier Bjørn Erik Kristiansen, tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.

Forskning tyder på at slike virusutbrudd blir stadig vanligere.

Hvorfor er det slik at vi oftere blir smittet av dyrene?

Dyrene som smitter

Flere forskere som NRK har snakket med, mener de har svaret: Menneskene tar plassen fra de ville dyrene. Vi ødelegger natur når vi hugger ned skog, bygger hus og gruver.

– Når vi forringer natur og reduserer mangfoldet er det ofte de mest robuste artene som blir igjen, de som tåler mye. Noen av dem kan være bærere av sykdommer uten selv å bli syke, sier Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Disse dyra kan så bli solgt på et marked, som i Wuhan. Eller de kan smitte et annet dyr som så blir solgt på markedet.

Ødeleggelsen av naturen og naturmangfoldet er på mange måter den andre krisen i verden, ved siden av klimaendringene.

Tallene er til å miste pusten av.

Mennesket dominerer på kloden

Verdens dyrebestander er mer enn halvert i løpet av 44 år, ifølge WWF sin Living Planet Report.

I dag utgjør menneskene og våre husdyr 96 prosent av biomassen til pattedyrene på jorda. De ville dyra utgjør 4 prosent.

Mennesket er én av mange millioner arter på jorda, men vi dominerer totalt. Forskere kaller tida vi lever for antropocen – menneskets tidsalder.

Dyra har ingen steder å gjemme seg

Konsekvensen av dette er altså at de ville dyra ikke lenger har noen skog eller jungel å gjemme seg i. De kommer derfor nærmere og nærmere oss mennesker. Og deres virus hopper over på oss. Dette kalles «spillover» på fagspråket.

– Det er helt klart en sammenheng mellom kontakt med ville dyr og korona. Dels at vi søker inn i områder hvor dyr har vært før og spiser dem, dels at vi lever så tett på dem, sier Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Så hva skal vi gjøre for å unngå flere pandemier?

Har advart lenge

Verdensbanken har foreslått å overvåke smitte og styrke helsetjenester for mennesker og dyr. Det kan koste om lag 3,4 milliarder dollar årlig.

Men ifølge FNs miljøprogram er ikke dette tilstrekkelig. Vi må gå til roten av problemet: Vi må slutte å ødelegge og presse naturen.

– Vi har forutsett at noe slikt skulle skje i mange tiår, men ingen har gjort noe, sier Kate Jones, professor ved University College London, i podkasten New Scientist.

Ironisk nok er 2020 naturens år. Det skal – etter planen – være en stor konferanse i oktober, i Kina. På FNs biomangfoldkonferanse skal verden fastsette mål for å stanse den negative utviklingen.

– Her må norske politikere være framoverlent og bruke anledningen til å få på plass noe som minst blir en Paris-avtale for naturen, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson.

Vi er avhengige av naturen

Hun mener vi alle må endre måten vi forholder oss til natur på.

– Vern av natur er ikke noe politikere kan pynte med når det passer. Det må ligge til grunn for alt vi gjør – fordi naturen er selve grunnlaget for vår velferd og vår sivilisasjon, sier Sverdrup-Thygeson.

Hun får støtte av Dag O. Hessen.

– Alle er liksom for naturen, men jeg tror ikke vi har erkjent at vi er avhengige av den. Natur er fortsatt en sånn kjekt å ha-ting. Vi lever fortsatt på den misforståelsen at natur, det er det nok av, sier han.

Pangolinen

I dag er stålgitterne på markedet i Wuhan nede. Som de andre gatene i byen, er det knapt et menneske å se.

Etter koronautbruddet har myndighetene innført et forbud mot kjøp og salg av ville dyr.

For i tillegg til å redde naturen, er det noe annet vi bør gjøre for å hindre en ny pandemi:

Stoppe praksisen med å bruke disse ville dyra til mat og medisin. Særlig i Kina.

Når det gjelder korona er skjelldyret pangolin en mulig smittekilde.

Dyret er ettertraktet i Kina både som mat og som medisin. De spesielle skjellene skal blant annet virke mot hudsykdommer og sår. Pangolin er blant det mest omsatte ville dyret i verden, ifølge en rapport fra dyrevernsorganisasjonen WildAid.

Ulovlig importert pangolin fra Malaysia bærer en variant av koronaviruset som skal kunne smitte til mennesker, ifølge en fersk artikkel i tidsskriftet Nature

• Malaysia beslagla 30 tonn utrydningstruede pangoliner

Kanskje har en pangolin blitt koronasmittet av en flaggermus, som er en kjent bærer av viruset.

Kanskje smittet pangolinen deretter et menneske på markedet i Wuhan.

Resten er historie, som det heter.

Oppdatering onsdag kl 12:30: Ifølge South China Morning Post sår nå kinesiske forskere tvil om hvorvidt smitten kommer fra pangolin.

Se BBC sin dokumentar om den truede pangolinen: