– For liten vilje til endring

Kristin Halvorsen brukte sin innledning under dagens fremleggelse av Soria Moria 2 til å snakke om én av SVs store hjertesaker; miljø.

– Alle som har vært engasjert i miljø vil se en betydelig endring. Soria Moria I hadde et høyt ambisjonsnivå. Det som skiller dette er at miljøsaken gjennomsyrer hele politikken i erklæringen. Dette gjelder i den økonomiske politikken, i næringspolitikken, innen samferdselssektoren og en rekke andre områder, sa Halvorsen.

Bellona-leder Frederic Hauge håper på mer handling.

– For små justeringer

– Soria Moria1 var store ord, men liten handling. I Soria Moria2 er det mindre ord, men vi håper på mer handling, sier leder i Bellona Frederic Hauge.

– Neste gang velgerne skal dømme denne Regjeringen, finnes det ingen formildende omstendigheter, legger han til.

Partene er enige om å avvente bygging av fangstanlegg for CO2 på Kårstø, de har samlet seg om å lage en tiltaksplan for å få en mer miljøvennlig bilpark, og det skal ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i inneværende periode.

Hauge mener erklæringen inneholder for små justeringer fra den forrige.

Han minner om at Regjeringen ved neste valg har sittet åtte av de viktigste og mest avgjørende årene i klimakampen.

– Slutt å rote med Kårstø

I Soria Moria-erklæringen fra 2005 lovet regjeringen rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009. Rensingen er ikke ennå ikke på plass, og nå vil regjeringen avvente rensingen til de får «et klarere bilde av driftssituasjonen» på Kårstø.

– Nå må de rød-grønne slutte å rote med gasskraftverket på Kårstø.
Rensing av anlegget var det viktigste miljøløftet i 2005, og heller enn å gå seg vill i utredninger og forbehold, må regjeringen nå få ut fingeren og rense utslippene, sier leder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum.

Gjærum sier at Natur og Ungdom forventer at pengene til et renseanlegg kommer på plass i statsbudsjettet som legges fram på tirsdag.

Krever full kvotepris

Kårstø-anlegget får årlig 320.000 gratis utslippskvoter av staten, skriver Norges Naturvernforbund i en pressemelding.

– Med dagens kvotepris på 13,3 euro tilsvarer det en subsidiering på mer enn 37 millioner kroner.

Leder i forbundet, Lars Haltbrekken, krever at anlegget skal betale full kvotepris og CO2-avgift på lik linje med oljeindustrien, fram til rensing er på plass.

– Krever ny oljepolitikk

– En alvorlig svakhet ved regjeringserklæringen er at den heller ikke denne gangen åpner for en revurdering av norsk oljepolitikk, sier lederen for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.

Gulowsen sier at målet om å «opprettholde leteaktiviteten og gi oljeindustrien tilgang på interessante arealer» tilsier mer av det samme.

– Både samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske argumenter taler for en kraftig reduksjon av utvinningstempoet på norsk sokkel og revurdering av Statoils internasjonale strategi, men dette er fortsatt ikke omtalt i dokumentet, sier Gulowsen.

Til tross for at både det internasjonale energibyrået, IEA, og lavenergiutvalget har uttalt at energisparing er det aller viktigste og billigste klimatiltaket, reagerer Greenpeace-lederen på at det fortsatt er påfallende stor optimisme knyttet til CO2-fangst og langring.

Karbonfangst- og lagring er ett av Norges satsingsområder forut for klimatoppmøtet i København i desember.

– For liten vilje

Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, mener det er for liten vilje til å ta tak i de store utfordringene.

– Vi trenger radikal, ny politikk for et moderne lavutslippssamfunn, et liberalt kunnskapssamfunn og reform for et varmere velferdssamfunn. På alle disse områdene går Regjeringen i beste fall i ørsmå skritt i rett retning.

– Den nye regjeringserklæringen er like spennende, visjonær og forpliktende som en middels trontale, sier SkeiGrande.

– Blottet for forpliktende klimakutt

Målet om å redusere norske utslipp fra 30 til 40 prosent dersom det bidrar til en ny, internasjonal klimaavtale imponerer ikke Venstre.

– Det legges ikke opp til den omstillingen vi bør gjennomføre på hjemmebane for å styrke vår egen troverdighet som pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Det forutsetter løsninger som forener hensynet til sysselsetting, næringsutvikling og lavere utslipp.

Skei Grande mener den nye regjeringserklæringen så å si er blottet for forpliktende klimakutt på hjemmebane.

– Tør ikke tallfeste

Framtiden i våre hender mener regjeringen er for forsiktig i sine løfter.

I en uttalelse fra organisasjonen heter det at: «Regjeringen tør ikke tallfeste hvor mye klimagasser som skal kuttes i fireårsperioden, og de vil heller ikke øke kuttambisjonene fram til 2020 med mindre andre gjør det samme.»

– Stoltenberg burde benyttet tidspunktet like før klimatoppmøtet i København til å vise at Norge skal gjøre sin del av jobben med å kutte utslipp hjemme, og bidra med konkrete pengesummer til utviklingslandene som rammes av klimaendringer, mener lederen av organisasjonen, Arild Hermstad.

Norges Naturvernforbund ser på sin side positivt på kuttplanene, men legger til at det må konkrete tiltak og virkemidler på plass i det reviderte klimaforliket neste år, for å få dette til.