Slik skal Obama redde klimamøtet

Den britiske avisen the Observer erfarer at folk i Obama-administrasjonen har rådført seg med internasjonale klimaforhandlere og viktige personer i Kongressen i USA om å sette et provisorisk mål under toppmøtet i København.

Norge er i dialog med USA

Todd Stern, det amerikanske utenriksdepartementets klimaforhandler, sier at Obama og hans folk innser at USA må komme med et mål for kutt i egne drivgassutslipp.

– Det vi nå ser på er om vi kan komme med et mål som er forenlig med vår egen lovgivning, sier Stern.

USA, som sammen med Kina står for 40 prosent av verdens utslipp av disse gassene, er det eneste store i-landet som ikke har lagt et tilbud på bordet.

– Norge er i dialog med sentrale i-land, herunder USA, om hvordan en politisk avtale kan se ut i København. Vi ser på hvordan vi kan få til et utslippsmål til 2020, sier kommunikasjonssjef for miljøsaker Jon Berg i Miljøverndepartementet til NRK.no.

• Les også: Hanne Bjurstrøm er Norges klimasjef

Dette er Obamas miljødilemma:

Dersom et slik midlertidig mål aksepteres av de andre deltagerlandene, vil det løse dilemmaet som Obama står overfor:

Senatet vil nemlig ikke rekke å forandre USAs klimalover før møtet i Danmark, og det betyr at dersom Obama legger frem et «klimatilbud» i København, kan avtalen likevel bli veltet hjemme i Washington.

Men dersom Obama ikke legger frem et kutt-tilbud i København, kommer det uansett ikke til å bli enighet om en internasjonal avtale.

Stern gikk ikke i detaljer på hvor mye kutt i drivgassutslippet som vurderes, men det er ikke utenkelig at kuttet vil ligge mellom 14 og 20 prosent innen 2020, sammenlignet med utslippene i 2005.

Det hvite hus og utenriksdepartementet skal også ha diskutert muligheten for å sette en rekke mål i stedet for et tallfestet utslippskutt.

Tenker mer på gjenvalg enn klima

Representantenes hus i den amerikanske Kongressen vedtok i juni - med knapt flertall - en lov som kan kutte USAs utslipp med 17 prosent. Et forslag som nå ligger hos Senatet kan kutte utslippene med 20 prosent, men et par nøkkelpersoner i presidentens eget parti, Demokratene, mener at forslaget er for tøft.

Senatets majoritetsleder, Demokratenes Harry Reid, sier at det ikke vil bli vedtatt noen lov før tidligst innen mars neste år, men selv denne datoen er usikker på grunn av mellomvalget i november.

Mange senatorer vil trolig sikre egne plasser fremfor å rote seg bort i en klimaavtale.

Selv om det til slutt blir vedtatt en lov opp mot de høyeste kutt-tallene, vil det ikke stå for høyere kutt enn det som ventes i andre i-land i Europa og Japan, og som er anbefalt av forskere for å unngå de største klimaforandringene.

• Les også: Derfor haler USA ut sin egen klimalov

Stort klima-håp da Obama tok over

Mange klimaforhandlere er frustrerte over USA, særlig etter de store forventningene som ligger på Obamas presidentskap.

– Man kan kanskje si at klimafokuset burde hatt høyere prioritet i USA og at en klimalov burde blitt prioritert foran mye av det andre som Obama-regjeringen har jobbet med, særlig siden det er en deadline i desember, sier lederen av FNs klimapanel, Rajendra Pachauri.

Obama og andre verdensledere har allerede innsett at det ikke vil bli noen bindende avtale i København. Møtet kan likevel bli et utgangspunkt for politisk enighet om de spesifikke handlingene de rike landene og de raskest voksende økonomiene rundt om i verden må gjennomføre så snart som mulig.

• Les også: Obama utelukker ikke København-besøk

Les flere nyheter om klimamøtet i København