Hopp til innhold

Dette mener folket om klimakrisen

Denne helgen ble «folkets klimamøte» avholdt i 39 land. På spørsmålet om land som ikke oppfyller kravene i en ny avtale skal straffes, varierer folkemeningen i verden mest.

Folketoppmøtet om klima

Folketoppmøtet om klima på Folkets Hus i Oslo i går. På bord 7: Dick Morten, Jan Erik, Gerhard, Ane, Haldis, Kristian og Ingrid.

Foto: Charlotte Haarvik Sanden

Utvalgte personer fra 39 land kom sammen om felles målsettinger, og ga råd til verdens toppledere om hva de synes bør satses på i klimadebatten.

I Folkets Hus i Oslo var entusiasmen stor blant de 102 nordmennene.

De samme tolv spørsmålene er blitt stilt til "Hvermansen" i 39 land. Ett spørsmål, deretter tre til seks alternativer. På nettsiden World Wide Views on Global Warming kan man se hva verden totalt har svart, eller klikke seg inn på hvert enkelt land.

  • Dette er noe hva det norske folkepanelet har svart:

Ikke blant de mest bekymrede

På spørsmålet " Etter å ha blitt presentert for de ulike vurderingene av klimaforandringene i hvilken grad er du bekymret?" svarer 46 prosent i det norske panelet at de er "veldig bekymret", 39 prosent at de er "ganske bekymret" og 5 prosent at de "ikke er bekymret".

På verdensbasis svarer hele 61 prosent at de er "veldig bekymret". I USA svarer 74 prosent det samme. I Kina er prosentandelen 65, og i Australia sier 75 prosent at de er veldig bekymret for klimaforandringene.

- Avtale kan vente noen år

På Folkets Hus svarer hele 93 prosent sier det haster med langsiktige mål og forpliktelser, og at en avtale bør inngås på klimatoppmøte i København. 99 prosent sier myndighetene i hjemlandet skal prioritere å nå mål i en slik avtale, og 59 prosent sier land som ikke følger opp forpliktelsene i en ny klimaavtale skal straffes alvorlig.

66 prosent sier alle verdens land, unntatt de minst utviklede, bør forplikte seg på en eventuell ny avtale. 12 prosent sier alle land skal forplikte seg.

Russerne mener i størst grad at klimavatale "er viktig, men kan vente noen år". 28 prosent sier det, mens 67 prosent sier det haster. I Kina sier 51 prosent at det haster, mens hele 29 prosent sier " de ikke vet, eller ikke ønsker å svare".

På spørsmålet om myndighetene i hjemlandet skal prioritere å nå mål i en eventuell ny avtale, stikker følgende land seg ut: 51 prosent av italienerne mener at myndighetene IKKE skal prioritere det, neste land er India der 22 prosent av folkepanelet mener dette ikke er en prioritert oppgave for deres myndigheter.

I Uruguay, Sverige, Spania, Frankrike, Danmark, Chile og Østerrike svarer 100 prosent at myndighetene i hjemlandet skal prioritere dette.

Ulikt syn på straff

På verdensbasis svarer 47 prosent at land som ikke oppfyller krav fra en klimaavtale skal straffes hardt, slik at det ikke skal være mulig å oppnå fordeler ved å ikke møte forpliktelsene. I Norge har vi sett at 59 prosent mener det samme.

Blant dem som sier "Det skal ikke være noen straff" ligger følgende land høyt: Sveits med 13 prosent, USA med 8 prosent ( Colorado med 16 prosent), og Canada med 8 prosent. Mens prosentandelen i Norge er 6 prosent. I Sverige og Danmark er prosenten henholdsvis 2 og 3 prosent.

Klimautslipp

Isbreen Lirund i Lantang-dalen 6 mil nordvest for Katmandu minsket kraftig de siste tiårene.

Isbreen Lirund i Lantang-dalen 6 mil nordvest for Katmandu minsket kraftig de siste tiårene.

Foto: SAM TAYLOR / AFP

På verdensbasis sier 30 prosent at utslipp av klimagasser skal reduseres med mer enn 40 prosent i industriland. 59 prosent sier utslippsreduksjonen skal ligge mellom 25 og 40 prosent, mens 2 prosent sier det ikke skal kuttes noe.

I Norge er prosenttallene henholdsvis 53 og 38 prosent. I våre naboland Sverige og Danmark ligger svarere på omtrent det samme. Sverige hhv. 46 og 50 prosent, Danmark hhv. 30 og 66 prosent.

I Kina og Japan mener 18 prosent at kuttene skal være mindre enn 25 prosent. I India mener 7 prosent at det ikke skal gjøres noen kutt, i deler av USA mener man det samme, i Canada mener 5 prosent det.