| | Utgravningene i Kaupang Arkeologene i arbeid
Publisert 16.05.2001 09:28 - Oppdatert 28.05.2001 11:14 Arkeologene har mange arbeidsoppgaver i forbindelse med utgravningene. Det skal graves og registreres gjennom lange sommere, og så skal sommerens funn settes i system, analyseres og tolkes, og det skal trekkes konklusjoner Dessuten må funnene tas skikkelig vare på og settes i stand til å tåle oppbevaring inn i framtida.
"Den kommunale grøfta"Det skal lages gang- og sykkelvei over Kaupang-jordene. Traséen for denne veien måtte graves ut først. Det er den såkalte "kommunale grøfta". Teknikken som ble brukt her kalles mekanisk graving. Denne utfravingen tok noe lenger tid enn beregnet, men det ble ingen vesentlig forsinkelse. En arkeologisk utgraving må alltid tåle litt avvik fra planene. Særlig når når funnene forutsetter en mer tidkrevende graveteknikk. Funnene hentes inn til en foreløpig og ikke alt for grundig undersøkelse, før registreringen. Posene er merket slik at man vet hvor de kommer fra i feltet, og alt blir ført inn i arkeologenes dagbøker.
Kaupangundersøkelsen
Gang- og sykkelvei
ForskningsgravingenSelve forskningsgravingen kom så i gang, og det dukket opp en gravemaskin ute på feltet der det ellers bare brukes små murerskjeer. Gravemaskinen graver ut pløyelaget, det vil si de øverste 25-30 cm. Dette gjøres i 2 x 2 meters ruter. Dessuten blir en vanlig blandemaskin tatt i bruk. Den er blitt delt opp og forlenget med en nettingdel der den fineste massen blir skilt ut. Grusen og eventuelle funn kommer ut gjennom store hull i bunnen.
Etter flere ukers graving tyder alt på at en har funnet en vei med bosetting på begge sider. Kanskje en av innfartsveiene til byen ?
BosettingenNoen av de viktigste spørsmålene på Kaupang er knyttet til bebyggelsen. Det er av stor interesse å finne ut hvor stort omfang den har hatt, hvor store husene har vært og hvordan de var bygget. Men enda viktigere er det å få vite om det har vært vinterbosetting her og om husene har ligget i et strukturert mønster. Har de det, er det spørsmål om hvem som har bestemt hvordan det hele skulle se ut.
Det ser ut til at det ene av forskningsfeltene har truffet et ganske sentralt bosetningsområde og at noen svar kan komme her. Det kan se ut som byområdet har vært inndelt i parseller fra starten av og at altså noen med makt har grunnlagt dette stedet.
En utgravd høvdinghall på Huseby-gården like ved forteller trolig hvem som satt med makten og som grunnla kaupangen.
Viktig branntomtEn branntomt er til nå det funnet som kan si mest om bebyggelsen på Kaupang. Både fordi den kan bekrefte at det fantes vinterboliger i byen og fordi den ser ut til å ligge mellom andre hustufter som til sammen danner et mønster. Det er en kjerne der folk har eller kan ha bodd om vinteren. I denne kjernen ligger husene veldig tett og i en strukturert bebyggelse regelmessig bortover stranden. Ute i periferien har det vært mer provisoriske hytter og hus og kanskje telt, der folk har kunnet slå seg til ved markedstid eller om sommeren når de har kommet hit. Folketallet her har helt sikkert vært mye høyere ved markedstid eller om sommeren enn det har vært om vinteren.
DataregistreringRegistrering og oppmåling blir gjort direkte på data. Hvert objekt eller område får sitt eget registreringsnummer og en kode som forteller om det er et punkt, en linje eller et polygon som skal inn på tegningen. Opplysningene registreres på det bærbare utstyret som via et prisme sender dem til en såkalt totalstasjon som igjen formidler data videre til prosjektets dataanlegg. Registreringen blir gjort i forhold til faste trigonometriske punkter i terrenget, slik at at man alltid vet hvor man befinner seg på feltet.
Ti tusen poserNår høsten kommer, blir hele feltet dekket til med presenninger og alt får ligge i fred til neste vår. Det er mange gåter som bare videre graving kan gi et svar på. Mens vintermørket senker seg over Kaupang, er det liv på instituttet i Oslo. Nå er det endelig tid til å gå løs det som ikke er så viktig, men som likevel skal ses på. Og sommerens funn skal settes i system.
Funnene fra sommerens graving ligger fordelt i mer enn ti tusen plastposer, og utrolig mange av dem inneholder rester av dyreknokler. De mer spesielle funnene er også inne i en prosess. Alle registreringene skal gjennomgås og alle bitene skal veies og granskes nærmere. De skal tolkes og sjekkes mot funn som tidligere er gjort på Birka og ved de andre nordiske vikingfunnstedene.
Ribe vikingsenter
Ribe vikingmuseum
Birka
Birka 2001
Konserveringen er viktigNoe må også konserveres straks for å kunne reddes. Rust og jord må fjernes før konservatoren kan si helt nøyaktig hvilken metode som skal brukes. Det er ofte avhengig av hva slags materiale det dreier seg om. På en gjenstand av jern er det ofte veldig mye korrosjon, og sand og stein og jord sitter fast i overflaten. Alt det må renses bort. Det kan gjøres med en liten sandblåsemaskin, nesten som en penn. Da kan en komme helt ned til den overflaten som var metall en gang i tiden og det går an å få den til å se ut nesten slik som den en gang var. Gjenstander som er laget av bly, holder seg gjerne bedre. Det er bare å fjerne jord og litt korrosjon. Jo mindre man trenger å gjøre, dessto bedre.
Klassiske og nye teknikkerOgså alle dataregistreringer blir sjekket. Det er viktig for å kunne rette opp feil eller for å gjøre tegningene enklere å bruke. Dessuten skal arkeologene gå gjennom de funnene de har gjort. Det første brønnen som ble gravd ut er en av de mest spennende. Denne trekassen førte til en svært detaljert graving og omfattende registrering.
Undersøkelser som er gjort i løpet av vinteren, forteller at trevirket har vært brukt til noe annet før de havnet i brønnen, og at de kan dateres til våren 808.
En kombinasjon av klassisk graving og moderne teknikker gir store muligheter for nye kunnskaper om vår fortid, og det blir spennende tider på Kaupang framover.
__________________________________________
Ansvarlig for nettsidene til denne serien er Egil Eikvil.
E-postadr.: egil.eikvil@nrk.no
| |
|
