NRK - Bangladesh

De frivillige organisasjonene i Bangladesh (På engelsk: Non-governmental organisations - NGOs) er blant de mest tallrike og aktive i hele verden. Det er omkring 20 000 organisasjoner som i hovedsak har sitt arbeide i de mange landsbyene i Bangladesh.

Disse organisasjonene jobber med utdanning, helse, små lån og jordbruksutvikling og dette gjør de ofte bedre og mer effektivt enn det styresmaktene klarer.

Penger utenfra

En del av den utviklingshjelpen Bangladesh mottar går til slike organisasjoner. Det er de største og mest kjente organisasjonen som mottar det meste av pengene. Disse inkluderer bl.a. Grameen Bank som er blitt verdenskjent for den suksessen de har hatt ved å gi små lån til fattige mennesker.

Skole

Skolene som drives av NGOene er for dem som ikke har mulighet til å gå på de offentlige skolene. Skoletiden er fleksibel og uten eksamener eller hjemmelekser slik at flest mulig av de barna som må jobbe skal ha muligheten til å få litt utdanning. 70 prosent av elevene skal helst være jenter siden foreldre i større grad sender sønner enn døtre til de offentlige skolene.

Kvinner får undervisning i å lese og skrive

Kvinnenes frammarsj

NGOene i Bangladesh har vært spesielt viktige for å bedre kvinnenes stilling i samfunnet. Både utdanningen, jobbene og lånene som NGOene driver har vært spesielt rettet mot kvinner. Dette har ført til at kvinner i større grad er i stand til å forsørge familiene sine, de vet mer om hvilke rettigheter de har, og de føder færre barn.

I 1980 fødte bangladeshiske kvinner i gjennomsnitt 6,1 barn mens tallet 18 år senere var 3,4 barn per kvinne. Dette tallet er forventet å falle til 2,5 barn i 2010.

Skepsis

Selv om mange utenfor Bangladesh er svært imponert over det de frivillige organisasjoene har fått til så er det noen innad i Bangladesh som er skeptiske.

Byråkrater og politikere er ergerlige fordi de gode resultatene organisasjonene oppnår viser hvor dårlig de med makt styrer og organiserer landet. Politikerne klager på at NGOene har makt og penger som de får fra utlandet og det gjør at de ikke er ansvarlige overfor noen i Bangladesh.

NGOene på sin side viser til gode resultater og at de må ha regnskap som de utenlandske donorene må godkjenne.

Fordi tilgangen på u-hjelpspenger har vært god så er det noen skurker som har startet organisasjoner med den hensikt å få penger fra andre land. Men sammenlignet med all den korrupsjonen som finnes i det offentlige i Bangladesh så er det ikke så mye penger som går tapt blant organisasjonene.