Disse nett-sidene er laget med støtte fra Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid.
|
| | Bangladesh: Økonomi Industri
Publisert 29.08.2001 15:31 | Vestlige moteklær sys i Bangladesh | Bangladesh er i hovedsak en jordbruksøkonomi, det er i den sektoren de fleste jobber. Men industri er svært viktig for å oppnå økonomisk vekst, og Bangladesh har gjort store fremskritt også på dette området, særlig når det kommer til produksjon av klær.
I landbruket er det behov for ekstra arbeidskraft et par ganger i året. Derfor er det mange landarbeidere i Bangladesh som er arbeidsledige store deler av året. Gjentatte regjeringer har derfor prøvd å fremme industrialiseringen av landet slik at folk kunne jobbe jevnt ut over hele året. Selv om de første industrialiseringsplanene kom allerede i 1947 har de ikke vært spesielt vellykkede.
Bearbeiding av råvarerFram til 1971 mens Bangladesh var en del av Pakistan gikk industriplanene ut på å utnytte landets råvarer som jute, bomull og skinn. Landet skulle og produsere konsumvarer slik at man ble mindre avhengig av å kjøpe varer fra andre land.
Nasjonalisering av industrienEtter uavhengigheten i 1971 gikk den sosialistiske regjeringen i Bangladesh inn for å nasjonalisere elektrisitetsverkene, vannverkene, transportselskapene, skog- og juteindustrien og lignende, det vil si at staten, og ikke privatpersoner, var eierne. Det var mange uerfarne folk som ble satt til å lede disse, og det brøt ut mye uro. Industriproduksjonen stanset nesten opp.
| Kvinner som jobber i en koreansk elektronikkfabrikk i eksportsonen i Chittagong |
Eksportsone og privatiseringNoen selskap ble tilbakeført på private hender og en ny industriplan med vekt på produktivitet og effektivitet ble introdusert i 1979. På 90-tallet opprettet regjeringen en eksportsone for å fremme eksportindustrier. Der trengte man ikke å betale skatt, og man fikk og andre fordeler. Planen var nå at Bangladesh skulle utvikle industri gjennom økt handel med andre land.
Industri i BangladeshEKSPORTINDUSTRI: Bangladesh sin største ressurs er alle menneskene som bor der. Dette er billig arbeidskraft og derfor finner man industri i Bangladesh som krever mye arbeid, og kanskje ikke så mange maskiner. I Bangladesh finnes det bedrifter som importerer alle delene til en TV og så settes TV-apparatet sammen av Bangladeshere og eksporteres.
TEKSTILER: Dette er en ny industri i Bangladesh som har vokst masse det siste tiåret. Amerikanske og europeiske kleskjeder kjøper ferdigsydde klær fra Bangladesh. Dette har ført til at det nå finnes fabrikker som lager knapper, glidelåser, tøy og lignende som brukes i klesproduksjon.
Bangladesh var tidligere et av de landene som produserte mest bomullstøy, men britene ødela med vilje denne industrien da de styrte i Bengal. (Les mer på historiesidene)
| Murstein-"industri" | MURSTEIN: En annen industri er produksjon av murstein.
SKIPSOPPHOGGING: opphuggning av gamle båter. Det er særlig i Chittagong at det finnes store verft som driver med skipsopphugging. Det er ikke ufarlig å drive med dette, de siste årene har det vært mange dødsulykker fordi tankene i skipene som skal hugges opp ikke er godt nok rengjorte. Det er gass igjen i tankene og det kan føre til store eksplosjoner når de blir hugget opp. Mange som jobber på slike verft har omkommet i slike ulykker.
I en del fattige land som Bangladesh så er miljø-og sikkerhetskravene dårligere enn de vi finner i for eksempel Europa
| Teen du drikker kan komme fra Bangladesh | TE: Te-industrien ble utviklet av britene. Te har alltid vokst i de områdene i Bangladesh med åser og fjell, og da britene oppdaget dette startet de med te-dyrking på store plantasjer. Tebuskene vokste tett i skyggen av store trær.
Det finnes 160 store ”te-hager” i Bangladesh og disse ligger langt fra byene. De som jobber der blir svært isolerte fra resten av samfunnet, og arbeidsgiveren må derfor sørge for skolegang til barna, jobbsikkerhet for livet, bolig og lege. Tidligere fantes det slavelover som gjorde at de som arbeidet på te-plantasjene var nødt til å jobbe der og ble slått hvis de prøvde å rømme.
| |
|