Disse nett-sidene er laget med støtte fra Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid.
|
| | Bangladesh: Historie Øst-Pakistan Publisert 22.08.2001 15:13 Mellom 1947 og 1971 var det som i dag er Bangladesh den østlige delen av det som i dag er Pakistan. Selv om hele India lå mellom dem så var de altså ett land.
 | | Mohammed Ali Jinnah |
Lite til fellesDet bodde flest mennesker i Øst-Pakistan (Bangladesh), men de ble styrt fra Pakistans hovedstad, Islamabad. Bangladesh og Pakistan ble skilt ut fra India under frigjøringen fordi folket her var muslimer. Men utenom religionen hadde de lite til felles. Frykt for indisk dominasjon var den eneste fellesinteressen.
Folket i Pakistan kom fra andre etniske folkegrupper og de snakket andre språk enn bengalerne. Det offisielle språket i det to-delte Pakistan ble urdu, selv om et flertall snakket bangla. Presidenten Mohammed Ali Jinnah tenkte nemlig at et felles språk ville styrke nasjonalfølelsen til dette to-delte landet. Naturlig nok synes ikke bengalerne noe om at de måtte gi opp bangla som offisielt språk.
 | | Kampen for språket var en viktig motivasjon i oppstanden mot styret i Pakistan |
Kampen for banglaSelv om muslimene i Bengal selv hadde valgt å slå seg sammen med muslimene i Pakistan oppdaget de at de bare hadde byttet en overmakt, britene, med en annen, pakistanerne. Eliten i Vest-Pakistan tok de beste jobbene, de tok utviklingshjelpen som kom og brukte den for det meste i sin del av landet. Jute og te fra Bangladesh var det som skaffet Pakistan mest eksportinntekter, men disse ble gjerne brukt på utvikle industrien i den vestlige delen av Pakistan. Trusselen mot bangla som offiselt språk kanaliserte all misnøyen inn i en kamp for større selvstyre.
 | | Sheik Mujibur Rahman |
Kampen for selvstyreEtter hvert kjempet bengalerne for større uavhengighet. Talspersonen deres ble Mujibur Rahman, kalt Sheik Mujib, leder for det nystartede partiet Awami-ligaen. Sheik Mujib ble til stadighet fengslet av de militære, og han ble svært populær. Han krevde større selvstyre for bengalerne, og i et valg i 1970 vant Awami-ligaen valget på ny nasjonalforsamling i Stor-Pakistan. Siden bengalerne var en majoritet i stor-Pakistan fikk Sheik Mujib nok plasser i Parlamentet til å bli statsminister for hele landet. Men det ville ikke eliten i Vest-Pakistan ha noe av og de sendte hæren sin til Bengal.
| |
|
