OVERSIKT
NYHETER
SPORT
KULTUR
MUSIKK
FAKTA
UNDERHOLDNING
BARN
UPUNKT
NRKBangla
Informasjon om nettstedet Bangladesh Nettressurser Fjernsynsserien Bangladesh og Norge

Her er du: NRK > Undervisning > Bangla > Bangladesh

Oppdatert 07.06.2002 11:26

HISTORIE

KULTUR

NATUR OG MILJØ

ØKONOMI

Bangla-mat
Disse nett-sidene er laget med støtte fra Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid.

 

Bangladesh: Historie

Juvelen i kronen

Publisert 22.08.2001 13:16

Britiske koloniherrer (Fra
Britiske koloniherrer (Fra "Bengali Kantha" - Fukuoka Asian Art Museum)
Britene fikk i 1757 kontroll over Bengal og de handelsrikdommene som fantes der. Store rikdommer ble sendt hjem til Storbritannia og disse var med på å opprette og opprettholde det store britiske imperiet. Derfor ble India kalt ”Juvelen i kronen”, landet var juvelen i imperiet.

Ødela industri

Britene gikk i gang med å ødelegge den store tekstilindustrien i Bengal fordi de ønsket at folk i India skulle kjøpe tekstiler som var laget i England. England hadde på denne tiden en stor tekstilindustri. 

Britene solgte og jordbruksvarer på det internasjonale markedet for å tjene gull som de sendte hjem til England. Dette gjorde de også de årene det var hungersnød i Bengal og folket trengte maten selv. Britene bygget jernbaner i stedet for høyst nødvendige irrigasjonssystemer fordi de ønsket å selge jern og stål fra England. 

Britene spilte polo også i India (Faksimile fra "Bangali Kantha" - Fukuoka Asian Art Museum)

Rasister

Selv om ikke alle briter var like, er det ikke tvil om at mange av britene i Bengal under kolonitiden behandlet lokalbefolkningen svært dårlig. De så nesten på bengalerne som undermennesker.

Det positive var at britene bygde opp et lov- og justissystem, og at folket i Bengal fikk smaken på demokrati. Engelsk utdanning ble viktig for overklassen. Etter hvert ble bengalerne en del av byråkratiet, og språket bangla fikk en renessanse i litteraturen.

Ønske om uavhengighet

Men rikdommen fortsatte å strømme til Storbritannia i stedet for å komme folk i India til gode, og misnøyen vokste i årene før 1900. Hinduistiske og muslimske ledere begynte å arbeide for større uavhengighet. For å unngå at inderne skulle kjempe for uavhengighet gikk britene inn for å nøre oppunder rivaliseringen mellom hinduister og muslimer. Bengal ble delt i to, en muslimsk del i øst-Bengal og en hinduistisk del i vest-Bengal, men britene måtte samle Bengal igjen etter at folket der, særlig hinduene, hadde satt seg til motvilje.

Som hevn flyttet britene hovedstaden i India fra Calcutta, som var den viktigste havnebyen i Bengal, til New Dehli i 1912. Til å bygge sin nye hovedstad brukte britene skatteinnteketer og avgifter fra Bengal. At hovedstaden ble flyttet førte til at Calcutta ble fattigere. Videre gjorde åpningen av Suez-kanalen mellom Rødehavet og Middelhavet at byen Bombay ble en mye viktigere havne-og handelsby, noe som igjen førte til en økonomisk nedgang i Calcutta og hele Bengal.

I tiårene etter århundreskiftet økte urolighetene mellom muslimer og hinduer. Selv om begge grupper ønsket uavhengighet fra britene kunne de ikke enes om hvordan man skulle sikre muslimenes religiøse, økonomiske og politiske rettigheter. 

På vei mot katastrofe

Bengal hadde vært den rikeste delen av India, men folket der var nå blitt svært fattige. Industrien var blitt ødelagt av britene, handelen hadde gått ned og mye av inntektene til Bengal ble sendt til Storbritannia. Bengal ble mindre og mindre viktig for britene og de brydde seg mindre om hva som skjedde der. Da hungersnød brøt ut i 1943 gikk det flere måneder før regjeringen brydde seg om det som skjedde.                        

SE OGSÅ:
  • Hungersnød i 1943 (Hungersnød i 1943)



  • Bangladesh historie
    Historisk tidslinje (02.11.2001)
    Hungersnød i 1943 (05.09.2001)
    Nyere historie (22.08.2001)
    Frigjøringskrig (22.08.2001)
    Øst-Pakistan (22.08.2001)
    Frigjøring fra britene (22.08.2001)
    Mogulriket (22.08.2001)
    Tidlige sivilisasjoner (22.08.2001)


     
     
    Bangladesh i lyd og bilde
    Til Bangla-forsiden
    AKTUELLE TEMA

    SAMFUNNSLIV

    POLITIKK

    SPRÅK OG RELIGION

    Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   03.01.2009 07:42