Hva er kortbølge?

Publisert 05.12.2001 14:07 - Oppdatert 10.12.2001 12:47

Men helt siden jorden ble skapt har naturen selv gitt oss en tilsvarende mulighet til å spre radiostråler.
Høyt oppe mot grensen av verdensrommet blir de ytterste lag av atmosfæren elektrisk ladet av solvindens hete gasser. Dette elektriske laget kalles ionosfæren, og det virker som et radiospeil. Ionosfæren sender tilbake radiostråler mot jorda og gjør det mulig å ta imot signaler som ellers ville blitt stoppet fordi senderen ligger langt under horisonten, kanskje på den andre siden av jordkloden.

Radiostråler er av samme type som lys, men med mye større bølgelengde. Vi kan se de forskjellige fargene i lyset, men ikke radiobølgene.

Bølgelengder og frekvenser

Vi måler bølgelengden til radiobølger i meter. Langbølgene er flere kilometer lange. Mellom- og kortbølgene har lengder på noen titalls meter. Den som har lyttet endel på kortbølge, har vel vært innom for eksempel "31-meter-båndet". Ultrakorte bølger kalles også "meterbølger", fordi bølgelengden bare er noen få meter. Til sammenligning er bølgelengden på synlig lys bare noen tusendels millimeter!

Vi kan også måle radiobølger etter hvor raskt de svinger. Den som har sett bølger på havet vet at korte småbølger svinger raskere enn langstrakte dønninger. Slik er det også med radiobølger. Vi måler antall svingninger i sekundet i Hertz. Langbølgene, mellombølgene og kortbølgene svinger noen tusen ganger i sekundet (kilohertz), mens meterbølgene eller "FM-bølgene" svinger flere millioner ganger i sekundet (megahertz, dvs. millioner hertz).

Utenlandssendingen fra NRK sendes fra en stor kortbølgesender på Kvitsøy. Antennene her kan rettes mot ulike deler av verden, og sendes på ulike frekvenser til ulike tider og steder ut fra hva som erfaringsmessig gir den beste mottakingen.

Svingende bølger

Radiobølger oppfører seg forskjellig. Langbølge-radiostrålene kryper langs bakken og følger jordkrumningen. Åser og fjell er alt for små detaljer til at langbølgene "ser" dem og lar seg stoppe. Derfor kunne vi i mange år klare oss med en langbølgesender på Kløfta for å dekke hele landet.

Mellombølge- og kortbølge-strålene lar seg lettere stoppe av hindringer i terrenget, men reflekteres til gjengjeld av ionosfæren. Mellombølgefrekvenser reflekteres fra ionosfæren etter mørkets frembrudd og frem til grålysningen neste dag.

Kortbølgene reflekteres hele døgnet, men refleksjonen er best når solen har flest solflekker. Hvert ellevte år (neste gang i år 2002) er det et slikt solflekkmaksimum, og fra solflekkene slynges det ut varme gasser som treffer ionosfæren slik at den eser ut og reflekterer radiostråler bedre. Da kan vi også bruke en øvre del av kortbølgebåndet (17 - 25 MHz) og får altså bedre plass til radiostasjonene på frekvensskalaen.

Ultra-kortbølger bruker vi blant annet til FM-radio. Disse radiostrålene blir ikke reflektert av ionosfæren, og stanses lett av hindringer i terrenget. Derfor må vi ha mange lokale FM-sendere for å dekke Norge med sine mange fjell og daler. Til gjengjeld kan vi få plass til mange flere radiostasjoner med bedre lydkvalitet når vi bruker radiostråler med så korte bølgelengder. Også den nye digitale DAB-radioen sendes ut med slike ultrakorte bølger.