NRK Sápmi historie

SÁMEGILLI

Før 1946

Julaften 1936 ble det tatt opp en samisk gudstjeneste i Polmak kirke. Da den ble kringkastet, var det første gang samisk ble sendt i radio.

I avisene dukket det opp leserinnlegg som fremmet ønske om å få samiske radiosendinger. Her er innlegg i avisen Nordkapp vinteren 1940.

Lars Normann Sørensen (f. 1909 i Harstad) reiste mye rundt i sameområdene etterat han ble programsekretær i Finnmark Kringkaster høsten 1934. Det var på disse reisene han ofte fikk høre ønsker om samiske radiosendinger.

Lars Jonsen Gaup (1897-1973) fra Karasjok fikk hjelp av lensmannsbetjenten til å skrive et brev til Norsk rikskringkasting i Oslo med anmodning om samiske radiosendinger.

1946-55 De første 10 år

Sara K. Hætta (f. 1925) fra Kautokeino laget de første faste samiske radiosendingene i Tromsø fra 8. november 1946.

Ellen Øvergård (1889-1954) fra Kautokeino overtok produksjonen av samiske radiosendinger i Tromsø fra slutten av mars 1947. Hun måtte slutte fordi det kom inn mange klager på sendingene og måten hun presenterte disse på.

Henrik Ravna fra Tana klaget flere ganger på Ellen Øvergårds radioarbeid. Også andre klaget på sendingenes innhold og presentasjon.

Kathrine Johnsen (f. 1917) fra Vestertana begynte som medarbeider for de samiske sendingene vårvinteren 1948. Samtidig med henne begynte også Edel Hætta Eriksen (f. 1921) å hjelpe til med samiske radiosendinger. Begge gikk på lærerskole i Tromsø på den tiden.

Thor Frette (1918-87) ble tilsatt som programsekretær og leder for NRK:s Vadsø-kontor i 1949. Og han fikk da ansvaret for de samiske radiosendingene.

Men han hadde motstandere

«Blant dem som har arbeidet med fornorskningsarbeidet i Finnmark rår her ikke så liten misnøye med at her er kommet krefter som vil svekke dette arbeid nettopp som man står foran det endelige og avgjørende løft.

Kringkastingssjefen kjenner den stilling lærer Per Fokstad har inntatt som medlem av Samordningsnevnda for skoleverket, og at hans syn har møtte motstand hos (visstnok) alle skolestyrer i Finnmark. Når det gjelder de samiske sendingene i Kringkasingen, er det blant den norske befolkning et tilsvarende syn på programsekretær Frettes innstilling og arbeid. man mener – og jeg tror: med rette – at Kringkastingen alt har gjort et så stort og godt arbeid for fornorskningen, at et brudd her vil betegne et tilbakeskritt.»

«Alle samer strever med å lære norsk, og Kringkastingen bør betrakte det som en selvfølge at dens norske sendinger blir forstått. Som den eneste unntagelse har jeg for min part funnet at noen samiske andakter og ellers noen religiøse sendinger av hensyn til de få gamle må finne plass i lokalprogrammet herfra. Men nyheter på samisk eller sending av andre samiske poster enn de religiøse finner jeg ikke nødvendig.»

(Utdrag av brev av 03.12.1949 fra redaktør Richard Rasmussen til kringkastingssjef Fostervoll)

1956-65 År med motvilje

Trygve Madsen (f. 1927 i Kautokeino) var samisk programsekretær i Vadsø 1956-58. Han laget bl. a. den første litterære opplesningsserien i de samiske sendingene (1958).

Sameradioens mor kommer

Kathrine Johnsen (1917-2002), fra Vestertana, begynte i fast stilling som programsekretær i 1959. Hun arbeidet flittig med samiske radiosendinger i flere tiår. Mange av årene var hun alene og hun fikk æresbenevnelsen "Sameradioens mor". Hun fikk oppleve både motvilje, undertrykkelse og likegyldighet mot sitt arbeid, og hennes overordnede ga aldri noen forhåpning om at samisk språk ville overleve og utvikles.

...om jeg tar strupetak på ham mens han sitter her og kveler han i denne stol, ....

Kringkastingssjef Kaare Fostervoll slo fast i 1960 at "om 5 år vil samisk språk dø ut, og om 10 år er det helt borte". Dette sa han på et møte med Kathrine Johnsen der også sendeleder Arthur Klæbo var tilstede. Utsagnet forarget Kathrine og hun sa til Fostervoll at "det er bare en statue som ikke kan forandre sin mening". Deretter sa hun det som senere skulle bli berømte ord:

"Arthur Klæbo skal dø en dag, men det er ikke likegyldig for Klæbo om jeg tar strupetak på ham mens han sitter her og kveler han i denne stol, - eller om Klæbo får leve til sine dagers ende og dø en naturlig død. Slik er det også med det samiske språk. Det er ikke likegyldig om vi kaster det overbord som om det var en unødvendig ballast, eller om språket får leve til det dør en naturlig død."

Høsten 1964 ble produksjonen av samiske radiosendinger flyttet til Tromsø etter å ha vært i Vadsø siden 1949. Fra 1965 ble samiske nyheter fra Tromsø også sendt over det nordsvenske sameområder hver morgen kl. 08.00-08.05. Og fra høsten 1966 gikk sendingene også over de nordligste områdene på finsk side. Dette var begynnelsen på nordisk samisk radiosamarbeid.

1966-75 År med varmere vinder

Fra 1966 ble sendetiden for samiske radiosendinger utvidet. Sendetid på over 1 ½ time i uka var mye på den tiden og når sendetiden ble ytterligere utvidet de følgende årene, var det tegn på at samisk virkelig begynte å få både plass og støtte i Norsk rikskringkasting. Men det gikk ennå mange år før bemanningen ble styrket.

To store utredninger foreslo å etablere et fellesnordisk samisk radio- og TV-senter for produksjon av samiske radio- og TV-sendinger. Ingen av de to utredningenes hovedforslag ble realisert.

Andreas Njarga (f. 1939) fra Polmak tiltrådte som programsekretær for de samiske sendingene i 1971. Dermed var det igjen to programsekretærer selvom det nå hadde gått hele 9 år siden Thor Frette sluttet og selvom arbeidsbyrden hele tiden hadde økt.

John Trygve Solbakk (f. 1945) fra Båteng i Tana begynte i den tredje program-sekretærstillingen som ble etablert for samesendingene i 1974.

NRK begynte å sende sørsamiske programmer i 1973. Sendingene var på 10 minutter hver fjerde uke og ble de første 8 årene laget av Anna Jåma Granefjell i Røros.

I januar 1975 begynte NRK for første gang å sende lulesamiske radiosendinger. Sendingene som var på 5 minutter i uka, ble sendt fra Bodø og Luleå. Kåre (Urheim) Tjikkom og Inger Kuoljok laget sendingene fra Jokkmokk.

1976-85 Årene etter flyttingen

4. november 1976 gikk den første samiske radiosendingen fra Karasjok på lufta. Etter å ha fristet tilværelsen i utlendighet i flere tiår, ble radiovirksomheten endelig flyttet til et levende samisk miljø. NRK Sámi Radio fikk etterhvert distrikstskontor-status innenfor NRK.

Tre kvinnelige programsekretærer under NRK Sámi Radios første år i Karasjok. Inga Juuso, Kathrine Johnsen og Kirsten Isaksen utenfor Sámi Radios første lokaler i Karasjok.

Kringkastingsbygg reises

I 1984 fikk NRK Sámi Radio eget kringkastingsbygg ved Stálloláttu i Karasjok.

Nils Johan Heatta (f. 1954) fra Kautokeino begynte som sameradiosjef sommeren 1985. Han hadde arbeidet som programingeniør i Karasjok og Kiruna, og senere som programsekretær i Karasjok. Nils Johan Heatta er i 2008 fortsatt sjef for NRK Sámi Radio.

1986-95 TV-virksomheten starter

Kathrine Johnsen var programsekretær og i perioder leder frem til 1987 da hun fylte 70 år. For sitt arbeid med samiske radiosendinger har hun fått Kongens fortjeneste-medalje i gull og også Samerådets ærespris.

ČSV var tittelen på faste samiske fjernsynsprogrammer som NRK Sámi Radio startet i 1990. Fra da har det vært månedlige samiske fjernsynssendinger. Og året etter startet faste samiske barneprogrammer i fjernsyn. I starten var det et månedlig tilbud, men det er etterhvert økt til et ukentlig tilbud.

NRK Sámi Radio ble i 1992 en egen programdivisjon i Norsk rikskringkasting.

I 1993 startet NRK Sámi Radio faste sørsamiske radiosendinger på riksnettet. Sendingene lages ved det sørsamiske lokalkontoret som ble etablert i 1993 og som siden 1996 har vært på Snåsa. Sigbritt ”Pia” Persson var ansvarlig for sørsamiske radiosendinger til hun sluttet i NRK i 2002.

Einar Førde (f. 1943) begynte som kringkastingssjef i Norsk rikskringkasting i 1989. Under hans sjefstid har NRK Sámi Radio vokst og utviklet seg meget. Også med hensyn til nordisk samarbeid har han vært en viktig kringkastingssjef.

Sameradiohuset som stod ferdig i 1984 ble etterhvert for lite når virksomheten vokste i 1990-årene. Derfor ble sameradiohuset utvidet i 1995 med nye redaksjonslokaler og avviklingsrom for radiosendinger.

1996-2000 Nye lokalkontorer

I juni 1996 var kringkastingssjef Einar Førde tilstede ved åpningen av nytt lokalkontor i Kåfjord i Nord-Troms. Kontoret er på Ája kultursenter i Manndalen. Nyheter og annet programstoff fra området økte betraktelig når Mona Solbakk tiltrådte som den første medarbeider ved kontoret.

Når vår sørsamiske medarbeider Sigbritt "Pia" Persson i 1996 endelig kunne flytte til Snåsa, fikk hun store kontorlokaler og sånn sett gode arbeidsvillkår. Kontoret har også en studiodel slik som de øvrige lokalkontorene. Det sørsamiske kontoret var fra 1993 plassert ved NRKs distriktskontor i Steinkjer.

I jubileumsåret 1996 tok NRK Sámi Radio i bruk egne lokaler i Kautokeino. Lokalkontoret i Kautokeino ble etablert allerede i 1982, men hadde hele tiden vært lokalisert til Kautokeino Kulturhus. I det nye bygget er det arbeidsplass til 4 medarbeidere.

50 år

I november 1996 var det 20-års jubileum for NRK Sámi Radios etablering i Karasjok. Samtidig var det 50 år siden NRK startet med regelmessige samiske radiosendinger. I sentrum av begivenhetene var selvfølgelig sametingspresident Ole Henrik Magga og kringkastingssjef Einar Førde.

DAB radio

Vinteren 1997 vedtok de nordiske kringkastingssjefene (generaldirektørene) på sitt møte i Stockholm at det skulle etableres en egen samisk radiokanal så snart det ble mulig. Generaldirektørenes vedtak var en oppfølging av sameradiosjefenes utredning som var lagt fram før jul 1996. Radiokanalen skal realiseres når digitalt sendernett er utbygd og tatt i bruk. I Norge ble det satt opp digitale sendere ganske snart i Kautokeino og Karasjok i tillegg til de senderne som allerede var bygd ut sørpå. Og NRK besluttet tidlig at én av radiokanalene i det digitale nettet skulle reserveres Sámi Radio. Derfor kunne NRK Sámi Radio starte sendiger på det digitale nettet (DAB) allerede i juni 1999.

Tysfjor og Skånland

NRK Sámi Radios lokalkontor i Tysfjord ble tatt i bruk i august 1996, men kontoret ble først offisielt åpnet i juni 1997. Kontoret er på Árran Lulesamisk Senter på Drag og journalist Sigmund Johnsen ble den første faste journalisten for lulesamiske sendinger i NRK Sámi Radio.

I desember 1997 ble lokalkontoret for Sør-Troms etablert. NRK leier lokaler på Skånland Videregående Skole i Evenskjær. Vår første medarbeider ved Skånland-kontoret var Sigmund Olsen.

Nettavis

Sameradioene etablerte en felles nettavis i 1999. Nettavisen ble offisielt åpnet i København i mars. Nordisk Ministerråd støttet prosjektet som førte til en felles nettavis. Nettavisa tilbød bl. a. nyheter på samisk, norsk/svensk og finsk. YLE trakk seg ut av samarbeidet i 2002, men SR Sámi Radio og NRK Sámi Radio fortsatte samarbeidet.

TV-ođđasat

Etterat andre byggetrinn av Sameradiohuset stod ferdig, startet arbeidene med prosjektering av nok en utvidelse som skulle inkludere produksjonslokaler for fjernsyn. Det tredje byggetrinnet med moderne fjernsynsutstyr stod ferdig høsten 1999 og kunne åpnes i mai 2000 av kringkastingssjef Einar Førde.

Etter mange års planlegging gikk samiske fjernsynsnyheter på lufta første gang 21. august 2001. Den største og viktigste hendelsen i samisk mediehistorie ble en realitet da NRK og SvT sammen etablerte daglige fjernsynsnyheter som ble sendt simultant over hele Norge og Sverige. Fjernsynsnyhetene var på 10 minutter og ble sendt fra mandag til fredag. I januar 2003 ble nyhetssendingene utvidet til 15 minutter. YLE tiltrådte samarbeidet ett halvt år etter oppstarten, nemlig i januar 2002.

Kautokeino utvides

Høsten 2003 utvidet NRK sine lokaler i Kautokeino. Arealmessig ble lokalene nesten dobbelt så store som tidligere. Etter utvidelsen er det plass til 7-8 medarbeidere og det er gode muligheter for avvikling av radiosendinger fra Kautokeino. Det er også etablert gode muligheter for produksjone og redigering av fjernsynsnyheter og andre fjernsynsinnslag.

Sámi Radio hadde lenge planlagt å styrke dekningen av urfolksspørsmål i sine sendinger. I 2003 etablerte Sámi Radio en egen redaksjon som skal produsere urfolksstoff mer regelmessig både til egne sendinger og til NRK:s sendinger forøvrig. Medarbeidernes kompetanse på urfolksspørsmål skal styrkes og redaksjonen skal bygge journalistisk nettverk som andre i Sámi Radio kan bruke i det journalistiske arbeidet. Det foreligger også forslag om å etablere et nettsted hvor urfolksredaksjoner/-stasjoner rundt om i verden kan legge ut sine nyheter og programmer for utveksling med andre redaksjoner/stasjoner.