20.09.2014
Maŋimuš ođđasat sámegillii

NRK Sápmis historie

Sara K. Hætta (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

Her ser du en oversikt over de viktigste hendelsene i NRK Sápmis historie.

Dette er noen av de viktigste hendelsene i NRK Sápmis historie:

Kort om viktige årstall:

■ 1946: 8. november startet NRK faste samiske radiosendinger: 20 min. en gang i uka.
■ 1947: 20. november startet YLE faste samiske radiosendinger: 15 min. en gang i uka.
■ 1948: 1. desember tilsatte NRK den første samiske programsekretæren i fast stilling. Vedkommende tiltrådte i april 1949.
■ 1949: Produksjonen av samiske sendinger ble flyttet til Vadsø.
■ 1964: Produksjonen av samiske sendinger ble flyttet tilbake til Tromsø.
■ 1965: 19. februar startet SR faste samiske radiosendinger; 5 min. pr. dag.
■ 1973: I oktober startet NRK med sørsamiske sendinger. NRK Trøndelag hadde ansvaret for sendingene.
■ 1975: I januar startet NRK og SR lulesamiske sendinger i samarbeid. For NRK var det NRK Nordland som hadde ansvaret for sendingene da.
■ 1976: 4. november ble produksjonen av samiske radiosendinger flyttet til Karasjok.
■ 1976: Lokalkontor i Tromsø ble opprettet rett etter at hovedredaksjonen ble flyttet til Karasjok.
■ 1979: NRK Sámi Radio fikk lokalkontor i Vadsø.
■ 1982: 1. juni etablerte NRK Sámi Radio lokalkontor i Kautokeino.
■ 1984: I juli fikk NRK Sámi Radio sitt eget kringkastingshus i Karasjok.
■ 1988: I februar etablerte NRK Sámi Radio lokalkontor i Oslo.
■ 1989: I august flyttet NRK Sámi Radio sitt lokalkontor i Vadsø til Tana.
■ 1990: 20. februar startet NRK faste samiske fjernsynsprogrammer.
■ 1991: 7. februar startet NRK faste samiske barneprogrammer på fjernsyn.
■ 1992: 25. august ble NRK Sámi Radio en egen divisjon i NRK.
■ 1993: NRK Sámi Radio etablerte sørsamisk lokalkontor. Kontoret ble først plassert ved NRK Nord-Trøndelags kontor i Steinkjer.
■ 1993: 3. oktober startet NRK Sámi Radio faste sørsamiske sendinger på riksnettet.
■ 1996: I juni etablerte NRK Sámi Radio lokalkontor i Kåfjord.
■ 1996: I august etablerte NRK Sámi Radio lokalkontor i Tysfjord.
■ 1996: Det sørsamiske lokalkontoret flyttes fra Steinkjer til et Snåsa, som er sentralt i det sørsamisk området.
■ 1997: I desember etablerte NRK Sámi Radio lokalkontor i Skånland.
■ 1999: I februar etablerte sameradioene en felles nettavis, www.samiradio.org
■ 1999: I juni begynte NRK Sámi Radio å kringkaste sine sendinger også på det digitale nettet.
■ 2000: I april ble fellessamiske nyhetssendinger på radio reetablert.
■ 2001: 20. august startet NRK og SVT daglige nyhetssendinger på fjernsyn (Ođđasat). Berit Nystad var nyhetsanker i den første sendingen YLE kom med i samarbeidet i januar 2002.
■ 2003: NRK Sámi Radio etablerte en urfolksredaksjon for å styrke dekningen av urfolksspørsmål i egne sendinger og NRKs øvrige programtilbud.
■ 2003: Lokalkontoret i Kautokeino ble utvidet arealmessig med nesten det dobbelte og mulighetene for radio- og fjernsynsproduksjon ble vesentlig bedre.
■ 2003: NRK Sámi Radio initierte samarbeid med andre urfolkskringkastere
for å styrke dekningen av urfolksspørsmål i egne sendinger og i NRKs øvrige programtilbud.
■ 2003: 28. Desember startet Kola Sámi Radio på russisk side av Sápmi faste radiosendinger. Sendingene var på 15 minutter en gang i uka.
■ 2005: NRK økte det samiske barnetilbudet på fjernsyn (Mánáid-TV) til to ukentlige sendinger.
■ 2007: YLE, SVT, SR og NRK vedtok felles mål og strategier for det samnordiske samarbeidet.
■ 2007: NRK Sámi Radio flyttet sitt nettilbud inn under nrk.no og valgte nettet, som hovedplattform for nyhetsoppdatering.
■ 2007: NRK Sámi Radio styrket bemanningen i det lule- og sørsamiske området ved å flytte journaliststillinger
fra hovedredaksjonen til Tysfjord og Snåsa.
■ 2008: NRK Sámi Radio deltok i etableringen av et verdensomspennende nettverk for urfolkskringkastere, World Indigenous Television Broadcasters Network (WITBN).
■ 2009: NRK Sámi Radio økte det samiske barnetilbudet på fjernsyn (Mánáid-TV) til tre ukentlige sendinger.
■ 2011: 1. Januar skiftet NRK Sámi Radio navn til NRK Sápmi, for å bedre gjenspeile at NRKs samiske divisjon ikke bare produserer radio.
■ 2012: NRK Sápmi økte det samiske barnetilbudet på fjernsyn, Mánáid TV, til fire ukentlige sendinger.
■ 2013: 19. August startet NRK Sápmi med en en kveldsversjon av Ođđasat. Nyhetsanker I den første sendingen var Johan Ánte Utsi.

Kort om NRK Sápmis historie:

Før 1946


Julaften 1936 ble det tatt opp en samisk gudstjeneste i Polmak kirke. Da den ble kringkastet, var det første gang samisk ble sendt på radio. I avisene dukket det etter dette opp leserinnlegg som fremmet ønske om å få flere samiske radiosendinger. Lars Jonsen Gaup (1897-1973) fra Karasjok fikk også hjelp av lensmannsbetjenten til å skrive et brev til Norsk rikskringkasting i Oslo med anmodning om samiske radiosendinger.

De første årene med faste samiske sendinger: 1946-55

Henrik Ravna


Fra 8. November 1946 produserte Sara K. Hætta (f. 1925) fra Kautokeino de første faste samiske radiosendingene. Sendested var Tromsø. Ellen Øvergård (1889-1954) fra Kautokeino overtok produksjonen av de samiske radiosendinger fra slutten av mars 1947.

Kathrine Johnsen (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

Vårvinteren 1948 begynte Kathrine Johnsen (f. 1917) fra Vestertana som medarbeider for de samiske sendingene. Samtidig med henne begynte også Edel Hætta Eriksen (f. 1921) fra Kautokeino å hjelpe til med [ lage de samiske radiosendingene. Begge gikk på lærerskole i Tromsø og produserte de samiske sendingene på deltid.

I 1949 ble Thor Frette (1918-87) tilsatt som programsekretær og leder for NRKs Vadsø-kontor. Han fikk også ansvaret for de samiske radiosendingene, som ble flyttet fra Tromsø til Vadsø. Han var selv positiv til de samiske sendingene, men ble motarbeidet av blant annet redaktør i Finnmark Tidende og medlem av Kringkastingsrådet, Richard Rasmussen. Rasmussen hadde selv studert samisk, men var en forkjemper for datidens fornorskningspolitikk av samer. I et brev til Kringkastingssjef til den første Kringkastingsjefen i NRK, Kaare Fostervoll, av 3. Desember 1949 skrev han blant annet følgende:

Thor Frette (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

«Blant dem som har arbeidet med fornorskningsarbeidet i Finnmark rår her ikke så liten misnøye med at her er kommet krefter som vil svekke dette arbeid nettopp som man står foran det endelige og avgjørende løft. (...) Når det gjelder de samiske sendingene i Kringkastingen (mener den norske befolkningen) at Kringkastingen alt har gjort et så stort og godt arbeid for fornorskningen, at et brudd her vil betegne et tilbakeskritt. (…) nyheter på samisk eller sending av andre samiske poster enn de religiøse finner jeg ikke nødvendig.»

År med motvilje: 1956-65


Trygve Madsen (f. 1927 i Kautokeino) var samisk programsekretær i Vadsø 1956-58. Han lagde bl.a. den første litterære opplesningsserien i de samiske sendingene (1958).

Jovnna Ovllá Kathrine / Kathrine Johnsen (1917-2002) (Utlånt hos Birgit Frette)

I 1959 begynte Kathrine Johnsen (1917-2002), fra Vestertana, i fast stilling som programsekretær. Hun arbeidet flittig med samiske radiosendinger i flere tiår. Mange av årene var hun alene og hun fikk derfor æresbenevnelsen "Sameradioens mor". Hun fikk oppleve både motvilje, undertrykkelse og likegyldighet mot sitt arbeid, og hennes overordnede gav aldri noen forhåpning om at samisk språk ville overleve og utvikles.

Kaare Fostervoll

I 1960 ble det arrangert et møte i NRK om de samiske sendingene. Både Kathrine Johnsen, sendeleder Arthur Klæbo og Kringkastingssjef Kaare Fostervoll var tilstede. Temaet på møtet var de samiske sendingene og samisk språk. Det ble en opphetet diskusjon. Det var på dette møtet Kringkastingsjefen uttalte at "om fem år vil samisk språk dø ut, og om ti år er det helt borte". Utsagnet forarget Kathrine og hun sa til Fostervoll at "det er bare en statue som ikke kan forandre sin mening". Deretter sa hun det som senere skulle bli berømte ord:

"Arthur Klæbo skal dø en dag, men det er ikke likegyldig for Klæbo om jeg tar strupetak på ham mens han sitter her og kveler ham i denne stol, eller om Klæbo får leve til sine dagers ende og dø en naturlig død. Slik er det også med det samiske språk. Det er ikke likegyldig om vi kaster det over bord, som om det var en unødvendig ballast, eller om språket får leve til det dør en naturlig død."


NRK Finnmárkku (Utlånt hos Birgit Frette)

Høsten 1964 ble produksjonen av de samiske radiosendingene igjen flyttet til Tromsø etter å ha vært i Vadsø siden 1949. Fra 1965 ble samiske nyheter fra Tromsø også sendt over det nordsvenske sameområder hver morgen klokken 08.00-08.05. Fra høsten 1966 gikk sendingene også over de nordligste områdene på finsk side. Dette var begynnelsen på det nordisk-samisk radiosamarbeidet.

År med varmere vinder: 1966-75


Fra 1966 ble sendetiden for samiske radiosendinger utvidet. Sendetid på over 1.5 timer i uka var mye på den tiden og når sendetiden ble ytterligere utvidet de følgende årene, var det tegn på at samisk virkelig begynte å få både plass og støtte i Norsk Rikskringkasting. Men det gikk ennå mange år før bemanningen ble styrket.

Andreas Njarga

Selv om to store utredninger gikk inn for å etablere et fellesnordisk samisk radio- og TV-senter for produksjon av samiske radio- og TV-sendinger ble dette ikke realisert.

I 1971 tiltrådte Andreas Njarga (f. 1939) fra Polmak, som programsekretær for de samiske sendingene. Dermed var det igjen to programsekretærer, men arbeidsbyrden hadde økt.

John Trygve Solbakk

I 1974 ble det derfor etablert en tredje programsekretærstilling for de samiske sendingene. Det var John Trygve Solbakk (f. 1945) fra Båteng i Tana, som fikk stillinge..

NRK startet med å sende sørsamiske programmer i 1973. Sendingene var på ti minutter hver fjerde uke og ble de første åtte årene laget av Anna Jåma Granefjell i Røros.

I januar 1975 begynte NRK for første gang å sende lulesamiske radiosendinger. Sendingene som var på fem minutter i uka, ble sendt fra Bodø og Luleå. Kåre (Urheim) Tjikkom og Inger Kuoljok laget sendingene fra Jokkmokk.

Årene etter flyttingen: 1976-85


4. november 1976 gikk den første samiske radiosendingen fra Karasjok på lufta. Etter å ha fristet tilværelsen «i utlendighet» i flere tiår, ble radiovirksomheten endelig flyttet til et levende samisk miljø. NRK Sámi Radio fikk etterhvert distrikstskontorstatus innenfor NRK.

Tre kvinnelige programsekretærer utenfor NRK Sámi Radios første lokaler i Karasjok: Inga Juuso, Kathrine Johnsen og Kirsten Isaksen

Kringkastingsbygg reises

I 1984 fikk NRK Sámi Radio eget kringkastingsbygg ved Stálloláttu i Karasjok.
I 1985 begynte Nils Johan Heatta (f. 1954) fra Kautokeino som sameradiosjef. Han hadde arbeidet som programingeniør i Karasjok og Kiruna, og senere som programsekretær i Karasjok før dette. Nils Johan Heatta er i 2013 fortsatt sjef for NRK Sámi Radio.

TV-virksomheten starter: 1986-95


Kathrine Johnsen var programsekretær, og i perioder leder, helt frem til 1987, da hun fylte 70 år. For sitt arbeid med samiske radiosendinger har hun fått Kongens fortjeneste-medalje i gull og også Samerådets ærespris.

TV-buvttadeapmi (Foto: NRK Sami Radio)

ČSV var tittelen på faste samiske fjernsynsprogrammer som NRK Sámi Radio startet i 1990. Året etter startet faste samiske barneprogrammer i fjernsyn. I starten var det et månedlig tilbud, men det er etterhvert økt til et ukentlig tilbud.
NRK Sámi Radio ble i 1992 en egen programdivisjon i Norsk Rikskringkasting, noe som gav det en helt annen status og posisjon i NRK, enn før.

Snoasakantuvra (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

I 1993 startet NRK Sámi Radio faste sørsamiske radiosendinger på riksnettet. Sendingene lages ved det sørsamiske lokalkontoret som ble etablert i 1993, og som siden 1996 har vært på Snåsa. Sigbritt ”Pia” Persson var ansvarlig for sørsamiske radiosendinger til hun sluttet i NRK i 2002.

Ođđa doaimmahus (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

Einar Førde (f. 1943) begynte som kringkastingssjef i Norsk rikskringkasting i 1989. Under hans sjefstid vokste og utvidet NRK Sámi Radio seg mye. Også med hensyn til nordisk-samisk samarbeid var han en pådriver.

Sameradiohuset som stod ferdig i 1984 ble etterhvert for lite, ettersom virksomheten vokste i 1990-årene. Derfor ble sameradiohuset utvidet i 1995 med nye redaksjonslokaler og avviklingsrom for radiosendinger. Det er senere utvidet enda en gang.

1996-2000: Nye lokalkontorer

Gáivuona studio (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

I juni 1996 var kringkastingssjef Einar Førde tilstede ved åpningen av nytt lokalkontor i Kåfjord i Nord-Troms. Kontoret er på Ája kultursenter i Manndalen. Nyheter og annet programstoff fra området økte betraktelig når Mona Solbakk tiltrådte som den første medarbeider ved kontoret.

Sigbritt Persson (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

I 1996 flyttet NRK Sápmi det sørsamiske kontoret til Snåså.

Guovdageainnu kantuvra (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

I jubileumsåret 1996 (50-års jubileum for NRK Sámi Radio) tok NRK Sámi Radio i bruk nye lokaler i Kautokeino. Lokalkontoret i Kautokeino ble etablert allerede i 1982, men hadde hele tiden vært lokalisert til Kautokeino Kulturhus. I det nye bygget var det arbeidsplass til 4 medarbeidere. NRKs kontor i Kautokeino er senere flyttet til større lokaler.

50 års-jubileum


I november 1996 var det 20-års jubileum for NRK Sámi Radios etablering i Karasjok. Samtidig var det 50 år siden NRK startet med regelmessige samiske radiosendinger.

Digitalradiokanal


Vinteren 1997 vedtok de nordiske kringkastingssjefene (generaldirektørene) på sitt møte i Stockholm at det skulle etableres en egen samisk radiokanal så snart det ble mulig. Generaldirektørenes vedtak var en oppfølging av sameradiosjefenes utredning som var lagt fram før jul 1996. Radiokanalen skal realiseres når digitalt sendernett er utbygd og tatt i bruk. NRK besluttet tidlig at én av radiokanalene i det digitale nettet skulle reserveres Sámi Radio. Derfor kunne NRK Sámi Radio starte sendiger på det digitale nettet (DAB) allerede i juni 1999.

Tysfjord og Skånland får egne kontorer

Árran guovddaš (Foto: NRK Sámi Radio/NRK)

NRK Sámi Radios lokalkontor i Tysfjord ble tatt i bruk i august 1996, men kontoret ble først offisielt åpnet i juni 1997. Kontorstedet ble på Árran Lulesamisk Senter på Drag og journalist Sigmund Johnsen ble den første faste journalisten for lulesamiske sendinger i NRK Sámi Radio.
I desember 1997 ble lokalkontoret for Sør-Troms etablert. Første medarbeider ved Skånland-kontoret var Sigmund Olsen. Kontoret ble i 2013 flyttet til Harstad.

Nettavis


Sameradioene etablerte en felles nettavis i 1999. Nettavisen ble offisielt åpnet i København i mars og fikk økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd. Nettavisa tilbød blant annet nyheter på samisk, norsk, svensk og finsk. YLE trakk seg fra samarbeidet i 2002, men SR Sámi Radio og NRK Sámi Radio fortsatte samarbeidet i en stund til. Senere ble nettavisen nedlagt og de samiske kringkasterne etablerte i stedet egne nettaviser. SR Sameradion og SVT Sápmi i Sverige gikk i 2010 sammen om å lage et felles nettsted for nyheter.

Ođđasat


Etter at andre byggetrinn av Sameradiohuset stod ferdig, startet arbeidene med prosjektering av nok en utvidelse som skulle inkludere produksjonslokaler for fjernsyn. Det tredje byggetrinnet, med moderne fjernsynsutstyr, stod ferdig høsten 1999 og kunne åpnes i mai 2000 av kringkastingssjef Einar Førde.

Etter mange års planlegging gikk samiske fjernsynsnyheter på lufta første gang 20. august 2001. Den største og viktigste hendelsen i samisk mediehistorie ble en realitet da NRK og SVT sammen etablerte daglige fjernsynsnyheter, som ble sendt simultant over hele Norge og Sverige. Fjernsynsnyhetene var på 10 minutter og ble sendt fra mandag til fredag. I januar 2003 ble nyhetssendingene utvidet til 15 minutter. YLE tiltrådte samarbeidet ett halvt år etter oppstarten, i januar 2002. Sendingen er senere utvidet til 20 minutter. 19. August 2013 startet NRK Sápmi også en kveldssending av Ođđasat i Norge.

Kautokeinokontoret utvides

Høsten 2003 utvidet NRK sine lokaler i Kautokeino. Arealmessig ble lokalene nesten dobbelt så store som tidligere. Etter utvidelsen ble det plass til 7-8 medarbeidere og det er gode muligheter for avvikling av radiosendinger fra Kautokeino. Det er også etablert gode muligheter for produksjon og redigering av fjernsynsnyheter og andre fjernsynsinnslag.

Økt urfolkssamarbeid


Sámi Radio hadde lenge planlagt å styrke dekningen av urfolksspørsmål i sine sendinger. I 2003 etablerte Sámi Radio en egen redaksjon som produserte urfolksstoff mer regelmessig både til egne sendinger og til NRKs sendinger forøvrig. Medarbeidernes kompetanse på urfolksspørsmål ble, som følge av dette, styrket og det ble etablert et journalistisk nettverk, som andre i Sámi Radio kunne bruke i det journalistiske arbeidet.

I 2008 var NRK Sámi Radio med på å etablere et verdensomspennende
nettverk for urfolkskringkastere, World Indigenous Television Broadcasters Network (WITBN).

Navnebytte


1. januar 2011 skiftet NRK Sámi Radio navn til NRK Sápmi. Dette ble gjort for bedre å reflektere at NRK Sápmi både produserer TV, nett og radio, og ikke kun det sistnevnte. NRK Sápmis radiosendinger ble også etter dette hetende Sámi Radio, selv om institusjonen skiftet navn. (Her kan du lese mer om navnebyttet: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7450078)

NRK Sápmis sjefer:

Andreas Njarga (født 1939) fra Polmak var Sameradiosjef i perioden 1976-79.

Hans Eriksen (født 1937) fra Polmak var Sameradiosjef i perioden 1979-80.

Odd Mathis Hætta (født 1940) fra Kautokeino var Sameradiosjef i perioden 1980-83.

Arne Store (født 1945) fra Nesseby var Sameradiosjef i perioden 1983-85.

Nils Johan Heatta (født 1954) fra Kautokeino har vært sjef i NRK Sápmi fra 1986 og innehar fremdeles stillingen.

10 siste fra NRK Sápmi

Hvit buffer 2
Mánáid TVHvit buffer

Hvit buffer 2
NRK Sápmi (NRKSapmi) on Twitter
Kommenter på facebook

Diehto brošyra pdf:as



  • Tips oss
  • Kárášjohka/ Karasjok
  • E-post: samivaktsjef@nrk.no
  • Evenskjer
  • Guovdageaidnu/ Kautokeino
  • Gáivuotna/ Kåfjord
  • Oslo
  • Snoasa/ Snåsa
  • Deatnu/ Tana
  • Tromsa/ Tromsø
  • Divttasvuotna/ Tysfjord