Hopp til innhold

Samerådet: Bankene bør ikke investere i Nussir

Samerådet sender en advarsel til internasjonale banker og anmoder at de ikke investerer i Nussirs gruvedrift i Kvalsund kommune.

Kvalsundgruven i Repparfjorden
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Nussir bryter menneskerettigheter når de ikke etterkommer kravene til reineiere i Fiettar reinbeitedistrikt, sier jurist Mattias Åhren, som er leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling.

Samerådet reagerer fordi Nussir ikke trekker seg ut av områdene Gumpenjunni og Ásavággi, som er viktige kalvingsområder for Fiettar reinbeitedistrikt.

Ikke plass til en gruve

– Nussirs gruveplaner vil ødelegge store områder. Reineiere i Fiettar kommer til å miste både sommer- og høstbeiter og i tillegg vil vi tape viktige kalvingsområder, sier Ragnhild Marit Sara som representerer reinbeitedistriktet. Hun skriver i pressemeldingen at det ikke er plass til en stor gruvedrift i Kvalsund kommune.

Les også: – Små samfunn må også ta hensyn til miljøet
Les også: Nussir gir ikke opp
Les også: Tror på oppstart av gruve

Fiettar her eiendomsrett

Jurist Mattias Åhren skriver i pressemeldingen at investeringsbanker som investerer i Nussir kommer til å bryte en rekke normative systemer.

Mattias Åhren

– Store globale banker bør ikke investere i prosjekter som bryter med urfolksrettigheter, sier jurist Mattias Åhren i Samerådet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Først og fremst så har Fiettar etablert en eiendomsrett til området og reineiere har opparbeidet rettigheter gjennom langvarig alders tids bruk. Nussir kommer til å bryte denne retten når de nå vil inn i området, selvom reinbeitedistriktet protesterer, sier Åhren.

Både Åhren og Sara forventer at investeringsbankene, JP Morgan Chase og Morgan Stanley, trekker seg fra Nussirs gruveprosjekt.

– Store globale banker bør ikke investere i prosjekter som bryter med urfolksrettigheter og i Fiettar reinbeitedistrikt har ikke Nussir fått samtykke til gruvedrift. Derfor sender vi en anmodning til to store banker og forventer at de følger interne regelverk, sier Åhren.

Samerådets påstand er skuffende

Direktør Øystein Rushfeldt i Nussir sier at Samerådets påstander om at de bryter menneskerettigheter er skuffende.

Nussir-Gruve

- Vi bryter ikke menneskerettigheter og har tett dialog med samiske representanter, sier Nussirs direktør Øystein Rushfeldt.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

- Jeg har aldri hørt om organisasjonen Samerådet. Jeg vet ikke hvem de representerer, men forventer at de tar direkte kontakt med oss når de kommer med så grove påstander, sier Rushfeldt.

Han påpeker at Nussir er et prosjektselskap som spiller med åpne kort og de har hatt tett dialog med både reineiere, kommunen og Sametinget. Rushfeldt karakteriserer påstandene til Samerådet som uvirkelige og forteller at Nussir har hatt nesten 50 dialogmøter med samiske representanter.

Det er aldri tidligere blitt nevnt om at vi bryter menneskerettigheter, sier Rushfeldt.

Samerådet har sendt en advarsel til to banker om at dere bryter urfolksrettigheter og hvordan vil du kommentere brevets innhold?

– De to bankene, JP Morgan Chase og Morgan Stanley, er ikke aksjonærer i Nussir, men de forvalter investeringer for andre. Nå er det opptil bankene om de vil videresende brevet fra Samerådet til investorene, sier Rushfeldt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK