Hopp til innhold

God hukommelse gir godt språk

Forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har funnet ut at det er en klar sammenheng mellom godt språk og god hukommelse.

Hovedbygget til NTNU på Gløshaugen

Forsking ved NTNU viser at hjernen dabber av med årene.

Foto: Tor Beisvåg

Språktester av nærmere hundre tiåringer viser en klar statistisk sammenheng mellom språklig kompetanse og godt fungerende arbeidsminne, sier Mila Vulchanova, som ledet undersøkelsen.

Viktigste komponenten for læring

God korttidshukommelse – det vi kaller arbeidsminne – er antakelig den viktigste komponenten for å lære både morsmål og fremmedspråk.

Tiåringene kom fra en liten bygdeskole og en stor byskole, og alle hadde norsk som morsmål. De ble testet i norsk og engelsk, samtidig som forskerne testet arbeidsminnet deres.

Mila Vulchanova

Godt språk gir god hukommelse, mener forsker Mila Vulchanova ved NTNU.

Foto: NTNU

Forskerne fant ikke bare ut at det er nær sammenheng mellom språk og arbeidsminne. Det er også nær sammenheng mellom læring av morsmål og fremmedspråk eller andrespråk.

– Vi tror nå for det første at det er en forbindelse mellom språkutvikling og arbeidsminnekapasitet. Sannsynligvis er det også noen felles kognitive mekanismer som støtter evnen til å lære både morsmål og andrespråk, sier Vulchanova.

Hjernen svekkes med årene

Dette er også en viktig påvisning fordi språkvitenskapene har hatt tradisjon for å si at læring av morsmål er kvalitativt annerledes enn å lære fremmedspråk.

Barn kan lære engelsk ganske godt ved å bli eksponert for språket fra tv, film og andre barn. Men forskergruppa til Vulchanova har store motforestillinger til dagens engelskundervisning i skolen.

En halv eller hel time i uka er bortkastet tid. Barna glemmer og gjør ingen framskritt. Skal de lære engelsk på skolen, er det mye bedre med lengre timer og mer intensiv læring. Kontinuitet og lengre sekvenser er viktig for å lære fremmedspråk, sier språkforskeren som selv er professor i engelsk.

– Men hjernens plastisitet svekkes med årene. 14 år er aldersgrensen for å lære nye språk uten for store vanskeligheter. Etter 20 år går det i alle fall nedover med evnen til å lære språk, avslutter Vulchanova.

Hør saken her:

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK