– Kunnskap er beste våpen

– Rasisme kommer av lite kunnskaper om andre mennesker. De guttene i Trondheim som i forrige uke trakasserte og prøvde å tenne på ei ung samejente vil jeg tro har lite kunnskaper om det samiske. Derfor oppførte de seg som de gjorde, sier Beaska Niilas.

Samejenta Eli Anne Nystad (23) opplevde i forrige uke at hun ble trakassert og forsøkt satt fyr på fordi hun var same. Episoden utenfor et utested i Trondheim, som ble fanget av et overvåkningskamera, har ført til sterke reaksjoner. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) minner om at det er forbudt å trakassere og mobbe mennesker på grunn av etnisk bakgrunn. I tillegg har lederen av justiskomiteen, sameministeren, Antirasistisk senter og Sametinget reagert på hendelsen.

– Det er forferdelig, rett og slett forferdelig. Det utrolige er at det er voksne folk som står bak trakasseringen av den stakkars unge jenta. Det er skummelt, sier Beaska Niilas.

• Les også: Overstrømmes av støtte
• Les også: Har politianmeldt voldsepisode
• Les også: Sameminister sjokkert etter video
• Les også: – Forsøkte å tenne på jakken min

Kofte som svar på samehets

Beaska Niilas vokste opp i en turbulent tid i Tana. Hets og sterk ordbruk mot samene fra krefter som motarbeidet alt som hadde med det samiske å gjøre i kommunen, gjorde at ungdomsskoleeleven tidlig fikk en bevisst holdning til sine etniske røtter.

I kjølvannet av debatten om samiske rettigheter blusset motstanden mot samene kraftig opp igjen i 1997, da det ble foreslått å innføre Samisk læreplan i skolene i de samiske kommunene.

Det førte til etableringen av organisasjonen «Nei til Sameland».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg spurte bestemor om hun kunne ordne med en kofte til bruk på fjellet. Akkurat da ble «Nei til Sameland» etablert her i Tana. Da bestemte jeg å noen kamerater at vi skulle ha på oss kofte og pesk til hverdags, som en motreaksjon til motstanden mot samene, forklarer Beaska Niilas.

Han sier at organisasjonen ble sett på som en sterk provokasjon mot samene.

– For oss som bodde lengre oppe i Tanadalen ble etableringen av «Nei til Sameland» oppfattet mer som en provokasjon enn som noe som gjorde oss triste. Heldigvis klarte de som sto bak organisasjonen å ødelegge for seg selv og derfor døde «Nei til Sameland» ganske fort, men organisasjonen fungerte bra som en vekker for oss unge samer, forteller Beaska Niilas.

Denne interessen for å kjempe for det samiske har fulgt ham siden.

• Les også: Lar seg ikke knekke

– Vi er selv ikke skyld i denne hetsen

Beaska Niilas har nådd å gjøre mye i sitt unge liv. I dag jobber han som fisker . Han har også jobbet som skuespiller og har medvirket i en rekke oppsetninger i Beaivváš samiske nasjonalteater og Sámi teáhter i Kiruna i Sverige. Han hadde rollen som Rasmus Spein i Nils Gaups film «Kautokeino-opprøret».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han mener at samene selv ikke er skyld i at noen i majoritetsbefolkningen har lagt dem for hat. Samene har heller ikke skylden for at mange samer opplever å bli hetset og trakassert.

– Jeg tror samer flest oppfører seg på en skikkelig og god måte. Det vi kanskje må bli flinkere til er å opplyse andre mennesker om vårt eget folk. Det vil alltid finnes folk som frykter oss fordi de ikke vet nok om oss. Derfor kan noen bli usikre når de plutselig møter en same, som er ikledd kofte, joiker og snakker annerledes. Da kan det være lett å ty til hån og trakassering, sier Beaska Niilas.

• Les også: – Uakseptabel sjikane